Res. art. Håvard Wiik

Det er en del gjengangere på sommerens jazzfestivaler. Atomic, Petter Wettre, Nils Petter Molvær, Juhani Aaltonen, Christine Bjordal og Live Maria Roggen deltar på minst to. Solveig Slettahjell, The Core og Håvard Wiik deltar på de tre viktigste, Kongsberg, Molde og Oslo. En av dem er «residerende artist» i Molde og fortjener en spesiell oppmerksomhet: […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er en del gjengangere på sommerens jazzfestivaler. Atomic, Petter Wettre, Nils Petter Molvær, Juhani Aaltonen, Christine Bjordal og Live Maria Roggen deltar på minst to. Solveig Slettahjell, The Core og Håvard Wiik deltar på de tre viktigste, Kongsberg, Molde og Oslo. En av dem er «residerende artist» i Molde og fortjener en spesiell oppmerksomhet: 29 år gamle Håvard Wiik.

For tolv år siden satt jeg på en kjellerklubb i Molde og hørte på noe som kalte seg «Wiikrak Duo». En langhalset framtoning, han så ut som en tynn fugl, satt ved flygelet og tryllet fram noen overraskende melodilinjer med en rytmisk attakk som var spesiell. Ikke veldig skolert og rutinert – men oppsiktsvekkende! Han var fra Frei utenfor Kristiansund – hadde han sittet der ute og tilegnet seg jazzens hemmeligheter helt på egenhånd?

Ikke vet jeg. Men et par år etterpå var han kommet inn på jazzlinja ved Trøndelag musikkonservatorium, ble øyeblikkelig medlem av den Coltrane-inspirerte kvartetten «Element» og det Oslo-baserte bandet «Jax». Med begge gruppene ble det hyppige festivaloppdrag, med «Element» også plateinnspillinger, «Element» 1996 og «Shaman» 1998. Han flyttet raskt til hovedstaden og ble medlem av Petter Wettres forskjellige grupper, der det ble flere glitrende CD-er, Pig virus 1996 og Household Name 2002, deltok også på innspillinger med Jens Arne Molvær (September song 1998), Ola Kvernberg (Violin 2000) og Bjørn Johansen in memoriam 2003. I 1999 var han et naturlig valg da Jazzradio’n i Oslo skulle finne en verdig mottaker til sin første «Have no fear»-pris.

Musikalsk oversikt

Håvard Wiik ledet kontinuerlig egne trioer, med velkjente medspillere fra skolemiljøet i Trøndelag som Ingebrigt Håker Flaten og Mats Eilertsen på bass, Paal Nilssen-Love og Per Oddvar Johansen på trommer. Han oppnådde en posisjon som en av våre aller dyktigste pianister med en virtuos teknikk og en imponerende musikalitet. Han tenker i lange melodiske linjer, har rytmisk nerve og en fantastisk driv. I mai i fjor skrev jeg om Håvard Wiik her i spalta, i forbindelse med en Petter Wettre-CD: «…hver solo blir en forrykende opplevelse – hvilken musikalske oversikt, formskapende og medrivende evne!» I mai i år skrev jeg om «Atomic»: «Her er det ingen hvileskjær, ikke et eneste øyeblikk uten aktiv tilstedeværelse. Bandet har mye dynamikk og dramatikk i seg, stor formsans og fascinerende melodisk kvalitet.» Komptrioen (Wiik, Flaten og Nilssen-Love) er musikere som kjenner hverandre meget godt. Dette merker vi på måten små musikalske ideer oppstår hos noen, gripes på impuls av andre, vris og vendes, sendes tilbake i et sånt samkvem som oppstår av briljante improvisasjonsmusikere.

Det jeg i ettertid kan legge til, er hvordan han får et samspill til å koke i en likeverdig balanse, hvor tradisjonelle komproller viskes ut, og det hele ender i en pulserende lavastrøm av modent artisteri. Når vi opplever Håvard Wiik i mer frie former, blir vi imponert over hans evne til å ta opp små impulser og gi ideene nye retninger og være en eruptiv styrende kraft i totalresultatet.

Residerende artist

Vi nevnte at Håvard Wiik er med på de fleste festivaler i år. Vi hørte ham med sin egen trio på Nattjazz i Bergen, han spiller med Atomic i Kongsberg 1. juli, duokonsert med Christian Wallumrød i Oslo 13. august og i Paul Towndrows kvartett i samme festival dagen etter. Men i mellomtida er han altså «residerende artist» i Molde, hvilket vil si at han er der hele uka og spiller med forskjellige grupper hver dag. Tidligere residerende har vært Chick Corea i 2000, Pat Metheny i 2001, Paal Nilssen-Love i 2002 og Michael Brecker i 2003; det er altså ikke ingen ubetydelig rekke han inngår i.

I Molde deltar unge Wiik i åtte grupper, med Atomic, Schooldays, Petter Wettre, Stian Carstensen, Ken Vandermark, i egen trio, i duokonsert med Håkon Kornstad og som solopianist i Forum. En storartet utfordring han kommer til å takle helt utmerket.

---
DEL

Legg igjen et svar