Reiser langt og kommer til kort

Tre menn og en kvinne på reise i Europa; en god historie med dårlig magefølelse.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi starter hos keitete nesten-ungdommer i Sevilla tidlig på åttitallet og beveger oss gjennom europeiske storbyer på nittitallet frem til trettiårskrisen og Padova julen 2002.

Reisesyke Julianna Bie spyr seg fra by til by mens hun oppdaterer farens reisehåndbøker. Samtidig skjener hun fra leilighet til leilighet, mann til mann og fra størrelse medium til extra small. Mennene har paradoksale livshistorier (konditor med spisevegring) og tidsriktige karrierer (tv-kokk, nyhetsanker og paparazzo-fotograf). Forfatteren flytter synsvinkelen fram og tilbake og fanger leseren med den gamle: «hvem er hvem»- og «hvem får hvem» -leken.

Kristin Valla debuterte med «Muskat» i 2000. Det ble gode kritikker og enda bedre salg. Kritikerne sammenlignet henne med Isabel Allende. Og leseopplevelsen minner det du får hos denne forfatterinnen inntil du går lei av at den magiske realismen alltid er magisk på samme måte. I «Turister» ligger magien ligger i håpet om at du alltid kan kjøpe flybillett til en ny by der du kan omskape deg selv ved hjelp av 18-timers arbeidsdag, sit-ups og livsstilsmanagere.

Valla gir oss verden slik vi kjenner den fra avisenes helgebilag: På fest hos Londons ferske jetset. Nye trendy Dublin. Paris; fremdeles drømmenes by. En karrierejeger snakker ut om tomheten og spisevegringen.

Hanne Ørstavik demonstrerte med romanen «Kjærlighet» hvordan du kan få sagt mye ved å la hovedpersonen din jabbe i vei i på «Damebladspråket». Også Valla greier å bevege med sitt tidsriktige overflateunivers: Hun skaper en ubehagelig følelse av å slingre gjennom tiden fra trend til trend, fra by til by, fra karriere til karriere, fra seng til seng, uten at noe blir bedre. Som moren til en ung og vellykket mann som nettopp har tatt livet av seg sier: «Noe er fryktelig galt, og vi vet ikke hva det er».

Dypere stikker kanskje heller ikke denne boken i samtidsanalysen, og det er vel også grunnen til at den beveger mest mens du leser, men etterlater lite etterpå. Men noen ganger er kanskje en god fortelling nok?

«Turister» minner om Orbit. Tyggisen med den med «den lange smaken, som holder hele veien til Dakar» fordi du stadig tygger hull på nye smaksampuller. Romanen holder på leseren med stadig nye livshistorier, paradokser og miljøer. Holder hele veien til Dakar, nesten. Slutten er ikke åpen og spennende bare ubesluttsom. «Turister» hadde etterlatt sterkere minner om Valla hadde våget å la Juliannas reise ende meget godt eller skikkelig dårlig.

---
DEL

Legg igjen et svar