Reisebrev fra Krim – ett år etter

Vi gleder oss med befolkningen på Krim over at det dystre bildet som blir fremstilt i vestlige medier ikke stemmer med virkeligheten.

AFP PHOTO / Max Vetrov
aavibe
Berget er pensjonert fransklektor.

I februar hadde Ny Tid en artikkel som skulle få konsekvenser. Ekteparet Rosenlund/Weber skrev reisebrev om sin reise til Krim i oktober 2016. Noen av oss reagerte, og de arrangerte derfor nå nettopp en tur for oss i regi av nystiftede «Folkediplomati Norge» – en bevegelse for å bedre forholdet til Russland for å bidra til å forebygge en ny kald krig.

Oppleve det selv. Før vi dro, ba vi om et møte i den russiske ambassaden. Der ble vi spurt om hva vi ønsket med turen. Vi forklarte at vi ønsket å reise til Krim for selv å oppleve hvordan forholdene var der – om de svarte til det bildet media her fremstilte. Ambassaderåd Andrej Kolesnikov uttalte da at de fra russisk side ikke ønsket å utsette oss for noen form for påvirkning. De ville være behjelpelige med forberedelser til reisen, men utover dét var vi overlatt til oss selv. De oppmunt-
ret oss til å bevege oss fritt blant folk, slik det falt seg.

I begynnelsen av oktober dro vi avgårde, på tross av dystre advarsler om at Krim lå i en krigssone.

I begynnelsen av oktober dro vi av gårde, på tross av dystre advarsler om at Krim lå i en krigssone (UD), og med beklagelse fra vår utenriksminister i nyhetene på TV2. Norge praktiserer som kjent en streng linje for overhold av vestlige sanksjoner. For ikke å snakke om all skepsisen vi møtte fra vanlige folk.

Etter en uke på Krim – tre døgn på Jalta og tre døgn i Simferopol – var vi tilbake i god behold, uten å ha støtt på en eneste soldat. Folkelivet fortonte seg helt vanlig der vi ferdes. Det var endog trivelig.

Og hva så vi på Krim?

Ingen misnøye. Krim består av et multikulturelt folk med opprinnelse fra over 130 land. Vi hadde bedt om å få oppleve det etniske mangfoldet, noe vi fikk ved flere møter – på spisesteder og så videre. Vi hadde jo hørt mye om undertrykte minoriteter. De tre språkene russisk, ukrainsk og tatar er likestilt – i motsetning til i Ukraina hvor ukrainsk er eneste språk etter kuppet i Kiev mot den lovlig valgte president Janukovytsj. Ingen vi møtte på Krim ga uttrykk for misnøye med landets styre eller gjenforeningen med Russland. Tonen var snarere lettelse over å ha unnsluppet det traumatiske forholdet til Ukraina. De taler også om en historisk tilhørighet til Russland.

Møtte offentlige personer. Vi hadde bedt om møter med offentlige personer i Simferopol, og det fikk vi. Republikken Krims ministerråd tok imot oss med fullt oppmøte. Georgij Muradov presenterte en utførlig rapport om lovligheten av folkeavstemningen i 2014 som førte til gjenforening med Russland (den brukte betegnelsen var «reunion»).

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. Se også Mons Lies leserinnlegg i Klassekampen 10.11.2017.
    Jeg var selv på Krim i 2015 for å se og forstå ved selvsyn. Jeg skrev et ti-siders reisebrev, som ikke er publisert.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.