Reis deg, ungdom!

Finanskrisa rammer ungdom i Norge hardt. Hvorfor er det ingen som snakker om det?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mediene har lenge vært fulle av ord som «krise», «arbeidsløshet», «nedskjæringer» og – etterhvert flere – «tiltakspakker». Først fikk bankene sitt, så var det bygg- og anleggsbransjen sin tur, før det igjen ble bankenes tur. En del medier har vært flinke til å få fram hvordan den internasjonale finanskrisa slår inn i vanlige folks hverdag ved å skildre bedrifter som legger ned, fagforeninger som går inn for tredagersuke og ferske gjeldsslaver som har fått boligen solgt på tvangssalg. Krisa har nådd Norge.

Men på tross av massiv dekning av den økonomiske utviklinga er det en del som forblir underkommunisert. Allerede før bankene i USA kollapsa, og før det sto klart for alle at ei historisk kraftig krise var på veg, sleit ungdommen på boligmarkedet. Unge etablerere har slitt med en vannvittig prisvekst i boligmarkedet, som har gjort drømmen om egen bolig uoppnåelig for mange. Ungdom som har blitt tvunget til å leie på et overoppheta leiemarked med raskt økende priser, har fått oppleve å måtte sette halve månedslønna rett inn på konto til de rike hushaiene som har drevet prisene opp. Boligmarkedet har vært i krise sia lenge før politikere og medier slo alarm. Og når finanskrisa slår inn for fullt, er det ungdom som nylig har investert i bolig, som rammes hardest av prisfallet som måtte komme. Situasjonen ser heller ikke lys ut for de mange som nå kan se langt etter å få lån fra nervøse banker som stiller større krav enn før til pappas lommebok, for å gi ut nye boliglån.

Også arbeidsløsheten rammer ungdom hardest. Januar-tallene fra NAV viste at 80.000 unge under 30 år er utenfor arbeidslivet, noe som gir en ledighet på 11,2 prosent for denne gruppa. Det er dramatisk og skyhøyt over snittet for den yrkesaktive befolkninga sett under ett. Særlig urovekkende er det at mange lærlinger opplever å miste lærlingplassen når finanskrisa tvinger bedriftene til å finne fram sparekniven. Om Norge skal klare å takle krisa, er det avgjørende at det utdannes nok folk til å ta seg av viktige samfunnsoppgaver. Ingen er tjent med at noen skal tvinges til å avbryte en uferdig utdannelse. Likevel ser vi at det skjer. Det taper det norske samfunnet som helhet på, og ikke minst taper ungdom som ønsker seg ei utdanning og som plutselig ser framtidsdrømmene sine trua.

Finanskrisa viser at ungdom i Norge, i hvert fall de uten søkkrike onkler og fete lommebøker, er tjent med en helt annen kurs. Europas mest liberaliserte boligpolitikk har gjort ungdom flest til tapere. Det er på tide å gjenreise den sosiale boligpolitikken. Å bo er både et grunnleggende behov og en rettighet. Kommunene må bygge, kjøpe og ekspropriere en hel masse boliger som for en billig penge kan leies av ungdom som er lei av å gi bort pengene sine til overklassen. Det må også bli lettere å få forutsigbare boliglån gjennom en styrking av Husbanken.

Finanskrisa forteller dessuten ungdom i Norge at det å ha arbeid ikke er en selvfølge, og at rettighetene i arbeidslivet trues når flere blir gående uten arbeid. Den viser hvor viktig det er for ungdom å fagorganisere seg. Når arbeidsfolk står sammen, er vi vanskeligere å utbytte. Men utfordringene går lengre enn til å kjempe for skikkelige forhold på jobben. Det er særlig tydelig for lærlinger og andre under utdanning, samt for de arbeidsløse. Fagorganisering er ikke nok for de som ligger an til å ikke å få seg noen jobb.

Finanskrisa har styrka vanlige ungdommers interesse for å gå aktivt inn i organisasjoner som forsøker å rokke ved det systemet som har skapt finanskrisa, og som kjemper for ei samfunnsorganisering der folkestyre også over økonomien står sentralt. Det er for vilkårlig å overlate viktige avgjørelser om den økonomiske utviklinga til en liten, middelaldrende elite med helt andre interesser enn folkeflertallet. Det er på tide å kjempe for demokratisk styring over økonomien, hånd i hånd med kampene for velferdsreformer som skaper en sosial boligpolitikk og arbeidsplasser for alle.

---
DEL