Reinen, samen og den norske orientalismen

Forskere har uttalt seg for kritisk og for negativt om den tradisjonelle reindriften, mener forfatterne av ny bok om denne delen av landbruket.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tor A. Benjaminsen, Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara (red.):
Samisk reindrift. Norske myter
Fagbokforlaget, 2016

«Kanskje har jeg 100. Kanskje har jeg 1000. Det er ikkje godt å si.» Dette mener jeg bestemt å ha hørt på NRK Radio som barn. Anledningen var at en reindriftsame ble spurt om hvor mange rein han eide. Jeg har brukt utsagnet som en spøk mang en gang siden, og lagt på kraftig aksent. Lite visste jeg om at jeg mange år senere skulle få opp øynene for at et slikt svar, sikkert sagt med glimt i øyet, rommet både sannhet og konflikt. Nå står grunnleggende norske myter om samisk reindrift for fall, skal vi tro boken Samisk reindrift – Norske myter. Temaet kan virke smalt, men boken vil ryste fundamentet for våre mulige fordommer.

Dyrevernstragedie? «Reindriftens største tragedie er at den ikke har klart å holde orden i eget hus», skrev Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen 6. desember 2014. Tidligere samme år hadde professor Kristian Gundersen skrevet i Aftenpostens spalte «Uviten» at reindriftens tradisjonelle kunnskapsgrunnlag er som en overlevning fra hippietiden, basert på «en forestilling om at urbefolkning besitter en dyp visdom om å leve i pakt med naturen». Ganske massivt, med andre ord. Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson skal samme år ha sagt at «dette er Norges største offentlig finansierte dyrevernstragedie». Jeg tilhører selv Hanssons parti. Hvordan skal jeg tolke alt dette? Lider både media, akademia og politikken av en kollektiv vrangforestilling?

Irrasjonelle kvegbønder. Ja, ifølge forfatterne. Hovedtesen, slik jeg leser den, er at den dominerende forsknings- og forvaltningstrenden siden 1970-tallet har vært å se samisk reindrift som dårlig organisert landbruk. Reinen er redusert til en firbeint kjøttmaskin med høy dødelighet, driftet av irrasjonelle kvegbønder i rare klær, uvitende om moderne økologi.

Reinen er redusert til en firbeint kjøttmaskin med høy dødelighet, driftet av irrasjonelle kvegbønder i rare klær, uvitende om moderne økologi.

Men manglende bærekraft i næringen er en myte, hevder forfatterne. Vi kan glemme det vi har lest de siste årene om at vidda er nedbeitet, at dyrene er så skrantne at de ikke kan selges, og at Riksrevisjonen i 2012 ba politikerne ta affære. Og vi skal overse et titalls landbruksministre som har lagt sine ansikter i alvorlige folder og lovet å rydde opp. Forfatterne slår fast at skrinne beiteressurser utnyttes på en forsvarlig måte, og at reindriftsnæringen er matproduksjon og naturforvaltning av høy økologisk kvalitet. De viser til forskning på beitemattene, utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), som tallfester økt lavdekke og tykkelse de siste årene. Problemet er at det ikke eksisterer noen konsensus om hva som er et akseptabelt nivå. I stedet har forskere fått uttale seg for kritisk, og for negativt, for lenge, mener forfatterne.

Staten som trussel. Problemet ligger i den gamle overleverte tradisjonen «dem» mot «oss», skriver Erik S. Reinert i et historisk interessant kapittel. Den største trusselen mot samisk reindrift er at den norske staten ikke har satt seg inn i næringens tradisjonsforankrede kunnskap. Vi ser på samer med orientalismens blikk – vi vet best. Staten er derfor en trussel mot vårt eget urfolk. Reindrift, ifølge Reinert, var alltid til bryderi for den unge nasjonalstaten Norge. Først i forholdet til Sverige og grensen, deretter i forbindelse med bureisingen da etnisk norske bønder slo seg ned i Troms og Finnmark. Og nå til slutt når miljøspørsmål er høyt på dagsordenen. Ergo har både Utenriks-, Landbruks- og Miljøverndepartementet vært involvert for å «løse» problemet.

Norge har vært en kolonimakt, men vi har forholdt oss annerledes til våre egne koloniserte enn våre nordiske naboer, som også har samiske minoriteter. Finner er stoltere enn oss over sitt Lappland, kanskje fordi de to befolkningsgruppene språklig står nærmere hverandre. Sverige hadde aldri noen jødeparagraf og var vant til etniske minoriteter i sin stormaktstid. Norge var ikke like modent.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here