Regjeringsalternativet er samstemt

Med unntak av pensjonsreformen ser veien frem mot en rødgrønn regjering å ligge klar. I helgen stadfester Ap sin støtte til en slik regjering.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Hva synes du om de signalene som SV-landsmøte kom med?

– SV-landsmøtet har helt klart ikke gjort det vanskeligere å få til en rødgrønn-regjering. Partiet gjorde en rekke valg som gjør det enklere å få til et regjeringssamarbeid mellom Ap og SV etter valget. Landsmøtet ga også den nødvendige garantien for at SV ønsker å satse på et regjeringsskifte til høsten, og at vi får et solid rødgrønt alternativ til dagens regjering.

– Men du er ikke helt fornøyd med alle vedtakene på landsmøtet?

– Det vil alltid være noen politiske saker som jeg ikke er helt fornøyd med hos et annet parti, men jeg er godt fornøyd med mye av det som både SV og Sp har bestemt seg for. Jeg er uenig med SV på et sentralt punkt, og det er pensjoner. SV vil at Stortinget skal utsette behandlingen av pensjonsreformen til etter valget. Det er jeg ikke enig med dem i. Men nå ser det ut til at vi skal få avklart pensjonsreformen før valget. Det vi må huske på at det vi skal bli enige om nå i forbindelse med pensjonsreformen er selve rammen. Når rammen er på plass så skal den fylles med innhold. Innholdet skal den neste regjeringen få på plass i neste stortingsperiode. Vi er ikke uenige på substansen i reformen, men hvor raskt vi skal gå frem.

Pensjonsreformen blir den saken med mest langsiktige konsekvenser som vi skal behandle. For oss er innholdet viktigere enn tidspunktet reformen blir vedtatt på. Jeg føler meg trygg på at landsmøtet vil slutte seg til kravene sentralstyret har stilt: En sosial rettferdig pensjon hvor alle vil få en pensjon som tilsvarer omlag 2/3 av lønnsintekten, tjenestepensjon for alle, fortsatt AFP-ordning og bruttopensjon i offentlig sektor.

– Det ble et flertall for gasskraftverk i SV?

– Ap og SV har nærmet seg hverandre i mange saker. Gasskraftsaken er en slik sak. Jeg ser det som meget positivt at SV nå støtter bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering. Men vi må forhandle mer om oljeleting i Barentshavet. Her er Ap og SV ikke enige.

– Er det ingen uenigheter mellom de tre partiene som kan splitte?

– Det er vanskelig å si hva som kan komme til å skje. Men det er helt klart at vi i dag sitter med et meget godt utgangspunkt for å starte forhandlinger om en ny rødgrønn-regjering. Vi har fått avklart hva vi er uenige om, og hvordan vi skal takle det. Sp har godkjent å sitte i en regjering som styrer med en EØS-avtale, og SV har godtatt å gå inn i en regjering uten å kreve at Norge skal melde seg ut av Nato. Både SV og Sp er motstandere av EU-medlemskap, mens Ap har medlemskap som mål. Men partiene er enige om at vi skal finne en plattform der vi respekterer hverandre og hverandres synspunkter i blant annet disse sakene.

Landsmøtene i Senterpartiet og SV har brakt viktige politiske avklaringer og minket avstanden til Arbeiderpartiet. Landsmøtevedtakene har skapt et bedre grunnlag for en felles politisk plattform, mener han. Det er helt åpenbare uenigheter mellom oss. Men nesten alle statsbudsjetter fra 1986 til 1997 vedtok vi sammen med Senterpartiet. Jeg tror at hvis man setter seg ned og forhandler med partier som skal danne regjering, vil de opptre vesentlig mer ansvarlig enn hvis man forhandler med dem ved hver eneste korsvei i Stortinget.

– Sp jobber for å flytte offentlige arbeidsplasser fra hovedstatsområdet og ut til distriktene. SV sier nå at de støtter en slik politikk, men at det kun skal gjelde nye arbeidsplasser. Hvor stiller Ap seg her?

– Vi mener også at det er viktig å jobbe for at flere offentlige arbeidsplasser blir opprettet rundt om i landet. Arbeiderpartiet ligger nærmere SV i denne saken. Vi mener at det nye arbeidsplasser bør opprettes utenfor Oslo. Vi mener at det ikke bør settes i gang med svære flyttesjauer slik vi har sett de siste fire årene. Utflytting av arbeidsplasser må skje mye mer skånsomt.

– Et av endringsforslagene som har kommet inn til det nye partiprogrammet som skal gjelde fra 2005 til 2009, foreslår at partiet skal jobbe for at staten skal kjøpe tilbake aksjene i blant annet Statoil og Telenor. Det foreslås også at staten bør kjøpe kraftverk som kommunene legger ut for salg. Ap har vært med på flere av disse delprivatiseringene. Vil dere gå inn for tilbakekjøp?

– Jeg kan ikke se for meg at vi vil gå inn for en slik generell tilbakekjøpspolitikk. Vi mener at det er viktig at staten bruker sitt eierskap aktivt. Vi bør se nærmere på hvordan statens rolle i næringslivet bør være. Jeg tror ikke at landsmøtet vil støtte et forslag om tilbakekjøp. På den andre siden har vi spørsmålene om kraftselskapene som kommunene velger å selge, og sammen med det har vi spørsmålet om Statkrafts rolle. Jeg mener at vi bør hindre at Statkraft delprivatiseres.

– I en helt annen sak har Ap-kvinnene fått støtte fra SV, det er i spørsmålet om å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12. til 16. uke. Saken har skapt mye debatt i begge partiene. Hva er ditt syn?

– Landskvinnekonferansen i Ap har vedtatt at de ønsker å flytte grensen fra 12. uke til 16. uke. Dette er ikke et forslag som sentralstyret har ønsket å støtte. Vi får se hva landsmøtet velger. Selv er jeg ikke helt sikker på hva som vil være det beste. Jeg mener at vi bør få ryddet opp i dagens lov. Den fungerer ikke slik den bør. Blant annet er jeg ikke fornøyd med dagens nemdsystem. Det bør være frivillig for kvinnene om de skal møte selv i nemdene, og jeg mener at kvinnens egen vurdering og mening bør veie tungt i den endelige avgjørelsen om abort skal gjennomføres eller ikke når svangerskapet har kommet i perioden mellom 12. og 16. uke.

– Arbeiderpartiet satt i regjeringsmakt da Kjell Inge Røkke for første gang fikk lov til å kjøpe seg inn i fiskeindustrien i Nord-Norge. Nå er han på innkjøpstur igjen, og mottas med åpne armer av lokalbefolkningen. Den politiske protesten er ikke så høylytt heller. Hva har skjedd?

– Arbeiderpartiets helt klare og tydelige politikk er at vi ønsker eierbegrensinger i den norske fiskeindustrien. Men når situasjonen er slik at det ikke finnes lokale investorer eller andre som vil gå inn i selskapene, da bør de alternativene aksepteres som dukker opp.

– Det betyr at du også hilser Norway Seafoods oppkjøp av blant annet Westfish/Aarsæther velkommen?

– Jeg ser ikke noe galt i at Norway Seafoods og Kjell Inge Røkke går tungt inn i fiskeindustrien i Finnmark. Etter det vi har greid å få opplyst, så har eierne i de to selskapene som Røkke nå vil overta, nærmest støvsugd markedet for å finne investorer som vil gå inn med kapital og drive både båter og fabrikker videre. Disse investorene har ikke dukket opp, med unntak av Norway Seafoods.

For meg er det viktig at vi har aktører som er villige til å gå inn og sikre arbeidsplasser og bosetting i Nord-Norge. Vi har nå sett hva Norway Seafoods har fått til i blant annet Hammerfest og Stamsund. Norway Seafoods har bevist at de følger de forpliktelsene de pådro seg da de satset i Nord-Norge for første gang.

De har vist seg å være gode investorer som er til å stole på. Det har også vist seg i blant annet Hammerfest at et delt eierskap mellom Norway Seafoods og kommunen har fungert bra. Det prøver de nå å få til i blant annet Vardø.

---
DEL

Legg igjen et svar