– Regjeringen har hatt en forvirrende holdning til Irak

Regjeringens bruk av uklare begreper gjør at det blir vanskelig for opinionen å forstå at Irak-operasjonen er deltakelse i krig under britisk kommando.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De norske soldatene i Irak er like utsatte for angrep som styrkene til okkupasjonsmaktene. Å hefte ved dem merkelappen ?humanitære styrker?, gjør ikke at de kan fritas for de militære oppgavene som en krig krever. Dermed kan norske soldater havne i situasjoner der de kan bli stilt til ansvar for overgrep mot irakere.

I forsvaret snakkes det om en ren militær operasjon, uavhengig av hva regjeringen velger å kalle den norske styrken i Irak.

– Deltakelsen i Irak er av ren militær karakter og det bør myndighetene si, og ikke snakke om ?humanitære operasjoner? når det ikke er det, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

BFO har siden den norske regjeringen signaliserte at den ville sende styrker til Irak krevd en tydelig politikk og ikke minst en tydelig språkbruk. Dette har de ikke fått. Ikke før i det siste har det kommet signaler fra regjeringen som tyder på at de innrømmer at det ikke er en ren ?humanitær operasjon?, men en militær operasjon der de norske styrkene er en del av de britiske okkupasjonsstyrkene.

Naiv regjering

Regjeringen har i snart et år lagt vekt på at de norske soldatene og offiserene bare skal jobbe med humanitært arbeid for å bedre den sivile situasjonen i landet. Denne offisielle holdningen har fra flere hold vært vurdert som meget naiv, når en ser hvor den norske styrken opererer.

Erfaringene fra dette oppdraget viser også at det ikke er fred i området der de norske soldatene er. Så å si samtlige leire med utenlandske soldater i området der de norske oppholder seg har blitt angrepet av irakere det siste halve året. En rekke av disse aksjonene har krevd vestlige soldaters liv.

De norske soldatene har i tillegg til å bygge broer og veier hatt en sentral rolle i eskortering av materiell og personell for okkupasjonsmaktene. Eskorteoppdrag oppfattes vanligvis ikke som en ?humanitær oppgave?, men som en militær.

Coucheron påpeker viktigheten av at regjeringen er klar i sin tale med hensyn til oppdrag og mandat når norske militære styrker sendes til operasjoner i utlandet.

– Det er flere grunner til at vi må ha et klart mandat, fordi bruk av militær makt er et kraftig virkemiddel. Dette er en innsats som også krever at den enheten som sendes ut er organisert, utstyrt og trent slik en militær enhet skal være i krig, sier Didrik Coucheron.

Han er svært kritisk til den politiske retorikken, og mener at det hadde vært bedre for alle om det ble snakket med klar tale.

– Upresise begrep som ?begrenset militær operasjon?, ?humanitære oppgaver? og ?sikkerhetspolitisk instrument? for å beskrive militære operasjoner bidrar til å svekke omverdenens oppmerksomhet på hva som kreves av militære enheter.

Irak spesielt

Didrik Coucheron sier at det vanligvis ikke har vært noen problemer knyttet til mandatene som norske soldater har reist ut på.

– Afghanistan og Kosovo er ukompliserte sammenlignet med det som skjedde i forkant av Irak. Deltakelsen i Kosovo har hatt et tydelig mandat før soldatene ble sendt til området.

Den norske deltakelsen i Afghanistan bygger på et klart og tydelig mandat, mens Irak-operasjonen hele tiden har vært noe uklar. Da det endelig kom et FN-mandat, så var det ikke slik norske myndigheter hadde håpet. Irak-problemet startet allerede i vurderingen av hjemmelsgrunnlaget for deltakelsen, sier Didrik Coucheron.

Situasjonen i Irak var en helt annen da Norge tilbød å sende norske soldater.

Bakteppet for det som skjedde i Norge var at Kjell Magne Bondevik tydelig sa i fra at han var imot en deltakelse i krigen i Irak, mens utenriksminister Jan Petersen ikke var motstander av norsk deltakelse i krigen mot Saddam Hussein. Problemet var at Jan Petersen i forkant av Bondeviks uttalelse hadde nærmet seg at norsk deltakelse i krigen mot Saddam. Da Bondevik kom med sin uttalelse måtte Jan Petersen prøve å få den norske offentligheten til å tro at regjeringen stod samlet bak Kjell Magne Bondevik.

Forvirrende

Internt i regjeringen har kampen fortsatt.

– Det norske utspillet om deltakelse kom allerede mens USA, Frankrike og Tyskland kranglet om hele Irak-konflikten og FN hadde ikke fattet noe vedtak om et mandat.

Da dette mandatet først ble vedtatt så passet det dårlig med det opprinnelige norske utspillet, sier Coucheron.

Han sier at de norske soldatene aldri har vært hjelpearbeidere i uniform, og det burde regjeringen ha vært villig til å si.

– De norske soldatene har hele Irak-perioden vært i et land der situasjonen har vært krigslignende, og ikke minst så har de norske soldatene hele tiden vært en integrert del av den britiske militære styrken i Irak, sier Didrik Coucheron, som mener at det nærmer seg det latterlige å hevde at dette er en humanitær operasjon.

Coucheron har flere ganger etterlyst at statsministeren klart og tydelig forteller både det norske folk og de soldatene som er sendt til Irak at de deltar i en krig. Han har blant annet vist til at det tok Bondevik fire år å innrømme at det norske soldater deltok i i Kosovo var en krig, og Coucheron ønsker ikke at politikerne skal vente i flere år før de innrømmer hva som skjer i Irak.

– Den siste tids offentlige debatt har vist at det trolig er skjedd en endring regjeringens utrykk med hensyn til operasjonen i Irak. Så langt jeg kan se fokuseres det nå mer på at dette er militær tilstedeværelse i en stabiliseringsstyrke og ikke humanitær operasjon. Det norske ingeniørkompaniet i Irak er en del av den engelske styrken. Det humanitære fokuset har vært svært uheldig og forvirrende for den offentlige debatt. Mitt håp er at man vil se større presisjon i uttrykket fra politiske myndigheters side mht operasjonen i Irak, sier Didrik Coucheron.

---
DEL

Legg igjen et svar