Bestill sommerutgaven her

Refinansiering kan gi deg bedre økonomi

–– ANNONSØRINNHOLD ––

ØKONOMI / Sliter du med høye utgifter på forbrukslån, kredittkort og avbetalingskjøp? I så fall er du én av mange.

Selv om trenden er synkende i landet har nordmenn fortsatt over 150 milliarder i forbruksgjeld. Mye av dette blir også misligholdt, noe som betyr inkassosaker, betalingsanmerkninger og dårlig nattesøvn.

Forbruksgjelden i Norge

Etter at det såkalte Gjeldsregisteret kom på plass i 2019 er det blitt enklere å holde oversikt over forbruksgjelden i befolkningen. Ifølge de siste tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon (1. april 2021) har gjelden fra forbrukslån og kreditter sunket med nesten 7 milliarder på kun de tre siste månedene. Tallene svinger litt på grunn av kredittkortbruk, men trenden er nedadgående, noe som er positivt både for forbrukere med denne typen gjeld og for norsk økonomi.

Refinansiering for å kutte kostnader

Noe av nedgangen skyldes høyst sannsynligvis at behovet for å låne er lavere når det er pandemi. Vi reiser mindre, vi utsetter oppussingen, og har i det hele tatt færre aktiviteter som krever finansiering.

Samtidig er det nok mange som har brukt det siste året til å redusere utgiftene de har fra lån og kreditter. Det betyr i de fleste tilfeller at de refinansierer seg til lavere rentekostnader, skriver DNB på sine nettsider. Tall fra bankene indikerer også at dette er tilfelle. Mange melder om at en større andel av lånene de yter nå går til å betale ut annen gjeld.

Å ha mange kreditorer er dyrest

De som sparer mest penger på å refinansiere er som regel de som har flere forbrukslån og gjeld til kredittkortselskap. Generelt sett er det slik at rentene er høyest når gjelden er lav. Har du da flere små lån vil det normalt lønne seg kraftig å samle dette i et større lån. De store lånene er som regel også betydelig billigere enn kredittkort og avbetalingskjøp.

Dette er et omtrentlig overslag på hva de ulike lånene og kredittene koster:

  • Lån med sikkerhet i bolig (huslån) – Effektive renter mellom 2% og 4%.
  • Lån uten sikkerhet (opp til 500 000 kroner) – Effektive renter mellom 8% og 13%.
  • Lån uten sikkerhet (under 75 000 kroner) – Effektive renter mellom 12% og 20%.
  • Kredittkort – Effektive renter mellom 20% og 35%.
  • Avbetalingskjøp – Effektive renter mellom 20% og 40%.

Låneeksempel: Eff. rente 9,64%. 100.000,-, over 5 år. Kostnad 25.246,-. Totalt: 125.246,-.

I et tenkt tilfelle vil altså en person som for eksempel skylder penger til et par kredittkortselskap, har et par avbetalingskjøp, og kanskje et par smålån på toppen, redusere antallet kreditorer fra seks til kun én med en refinansiering. Samtidig vil personen kunne forvente at rentene da reduseres fra mellom 20% og 40%, til et sted mellom 8% og 15% dersom han eller hun brukte et usikret lån til refinansieringen.

Bli gjeldfri raskere

Selv om totalsummen selvsagt ikke reduseres umiddelbart, vil de lavere kostnadene gjøre en i stand til å betale større avdrag. Større avdrag betyr at den rentebærende gjelden løper over kortere tid, og dermed kan kostnadene reduseres ytterligere.

Reglene for alle lån som ikke har fastrente gjør det mulig å betale større avdrag når låntakeren selv vil, uten at det medfører noen ekstra gebyrkostnader eller lignende. Spørsmålet er om du har disiplin, motivasjon og inntekt nok.

Motiverende og enklere

Den største motivasjonsfaktoren er som regel det å se at kostnadene reduseres. De fleste opplever det også som enklere å kunne forholde seg til én kreditor fremfor flere. Det igjen reduserer risikoen for purringer og mislighold, og dertil økte kostnader og problemer.

Det er i tillegg en viktig psykologisk faktor med i spill, nemlig mestringsfølelsen mange får når de tar kontroll på gjeld som kanskje er blitt til et stort problem. Folk som har flere lån og kreditter gruer seg gjerne til å åpne postkassen og innboksen, for der kan det ligge purringer og krav.

Noen tips til å finne billigste løsning

Et refinansieringslån kan være kun noen timer unna å bli en realitet, men det lønner seg likevel å bruke litt tid på å finne det beste alternativet. Dette har med både valg av type lån, og valg av bank å gjøre.

Hvis du eier din egen bolig og har boliglån vil en utvidelse av dette lånet være å foretrekke. Alternativet er et usikret lån. Disse finner du i flere titalls banker i Norge, men alle har ikke like gode betingelser. Skal du finne den billigste løsningen må du hente inn tilbud fra så mange av aktørene som mulig. På Refinansiere.net finner du en oversikt over flere av nisjebankene på markedet. Da først har du et gangbart sammenligningsgrunnlag.

Her er en huskeliste:

  • Lån med sikkerhet dersom du kan stille med pant.
  • Alternativt ta opp et lån til refinansiering uten sikkerhet.
  • Skaff deg oversikt over banker som tilbyr lånet du trenger for å få refinansiert gjelden.
  • Hent inn tilbud fra så mange av bankene som mulig.
  • Prioriter de dyreste kredittene og lånene dersom du ikke får låne alt du trenger.
  • Regn ut hva du klarer i månedlige avdrag og velg så kort nedbetalingstid som mulig.
  • Husk at du kan øke takten på nedbetalingen senere dersom du får bedre likviditet.

Siste artikler

De vergeløse ansiktene

IRAN: Dette er en politisk film som har valgt thrillersjangeren for å utøve skarp samfunnskritikk mot Iran. I likhet med mange av dagens demonstranter i landet ble menneskene bak filmen møtt med drapstrusler og hatmeldinger fra det iranske regimet.

Faktiske og forestilte grenser

FILM FRA SØR: Jafar Panahis "No Bears" er en sterk film i seg selv, men får enda større slagkraft i lys av situasjonen den nå fengslede iranske filmskaperen er i.

Bøger der bliver til bølger

Essay: Hvad sker der, når vi hører en bog, mens vi også er i gang med noget helt andet?

Krystaller, alger og havstrømmer

Energi: NY TIDs kommentator Ole Seifert vil fremover fast ta for seg økologisk teknologi og innovasjoner. Her presenteres forskjellige nyvinninger innen energi og kraft: havstrømsturbiner, solkraft med ferroelektriske krystaller, hampbatterier og mekanisk lagring av overskuddskraft – som erstatter batterier.

Når konservatisme blir radikalisert

I Radikalisierter Konservatismus («radikalisert konservatisme») av den østerrikske statsviteren og journalisten Natascha Strobl får vi en velskrevet analyse av hvordan konservatisme kan bli radikalisert....

De knuste hjerters land

Tyskland: Med sosialdemokraten Olaf Scholz i førersetet kan det ifølge Brekkes nye bok virke som om den «merkelske» lederstilen har bitt seg fast. Hun mener også at Tysklands interesse for Norge er ekstra stor akkurat nå.

Gjensidig solidaritet

Gjensidighet: Konkurranse og samarbeid er som naturens yin og yang, hevder to franske biologer. I dag baseres nyere biologisk og psykologisk forskning om gjensidighet på både biokjemi, spillteori, empirisk granskning av symbioseforhold og den nye sosiobiologiens teorier om gruppeseleksjon.

En øko-bibel for vår tid

Planeten: Vår tids tre hovedproblemer er masseutryddelse av arter, forurensing og klimaforstyrrelser. Hadde det ikke vært for at forfatteren har en oversikt over hva som kan gjøres, og hva som faktisk blir gjort, ville dette vært uutholdelig lesning.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.