La meg begynne med slutten: Gratulerer, Marte Heian-Engdal! Dette er en svært god sammenstilling av historien til en palestinsk flyktningfamilie og første del av Israels «plausible folkemord» mot palestinerne på Gazastripen.
Et Gaza-liv: Familien, flukten og det tapte landet er delt i fire med titlene «Det tapte landet», «Gaza-liv», «Hverdagsstrid» og «Flukten», fulgt av kart og tidslinje. Men beklageligvis uten register bak som viser navn og steder som står i boken.
Tiår med massedrap og okkupasjon
Flere tiår før Heian-Engdal kom til kyststripen på størrelse med Mjøsa for første gang, fikk jeg som NRKs Midtøsten-korrespondent høre palestineres egne beskrivelser om fordrivelse og flukten fra hjemmene i det som ble Israel. Enda flere hadde bevitnet israelernes massedrap på flyktningene under den kortvarige okkupasjonen av Gazastripen i 1956, og et utall kunne minnes invasjonen i 1967 og den vedvarende brutale okkupasjonen og koloniseringen som fulgte.
Det er denne historien Marte Heian-Engdal så mesterlig beskriver ved å følge fire generasjoner fra Rantisi-familien. Hun bruker gode litterære grep ved å ta med mange fargerike detaljer også fra den politiske utviklingen i Gaza. På toppen får vi møte sentrale palestinske ledere.
Beretningen om fremveksten av Hamas med Israels hjelp og støtte er oppsiktsvekkende for mange.
Beretningen om fremveksten av Hamas med Israels hjelp og støtte, som en motvekt til PLO, er oppsiktsvekkende for mange, og fremstillingen av den palestinske kampen om makten på Gazastripen er god. President Mahmoud Abbas får også som fortjent sitt . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
