Redder sine egne først

Norske soldater setter hensynet til egne kamerater foran siviles sikkerhet.

[etikk i krig] Hvis kulene fyker over hodene på norske soldater, må de ta en etisk avgjørelse: Skal de skyte tilbake for å beskytte seg selv – også hvis det betyr å sette sivile i fare? I andre tilfeller kan de være vitne til vold mot sivilpersoner. Skal de da gripe inn – og dermed utsette seg selv for fare?

– Alle sier ganske entydig at de ville ha prioritert sikkerheten til eget personell i slike situasjoner, sier Prio-forsker Helene Ingierd.

Hun har intervjuet norske soldater som har vært i Afghanistan og Kosovo. Undersøkelsen er et ledd i Ingierds kommende doktoravhandling om soldaters ansvar og etiske vurderinger. Her tar hun opp situasjoner der soldatene må prioritere mellom egen og siviles sikkerhet.

– Soldatene forteller om situasjoner der de står og ser at afghansk politi trakasserer sivile. I slike tilfeller kan de være redde for å gripe inn. Enten fordi det kan sette dem selv i fare, eller fordi de frykter at konflikten skal eskalere hvis de blander seg inn, sier Ingierd.

Strider med norm

Prio-forskeren mener holdningene hos de norske soldatene står i kontrast til det internasjonale samfunnets vektlegging av siviles sikkerhet.

– Det er et gap mellom disse holdningene og den gjeldende internasjonale normen. Mandater for fredsoperasjoner har de senere årene lagt stadig større vekt på at soldater må akseptere egen risiko for å unngå at sivile liv går tapt, sier hun.

Men oberstløytnant John Inge Øglænd ved Fellesoperativt hovedkvarter kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av soldater som prioriterer sin egen sikkerhet framfor sivile.

– Norske soldater er opplært i å unngå sivile tap. Dette er veldig viktig for oss. Sivile tap er noe vi gjør alt vi kan for å unngå, poengterer han og legger til:

– Jeg personlig kjenner til situasjoner der norske soldater har satt seg selv i fare av hensyn til sivile. For eksempel ved å ikke bruke våpenmakt når det har vært fare for at sivile ville bli truffet.

Øglænd vil ikke kommentere de konkrete funnene til Helene Ingierd. Men han er helt enig i at soldatene står overfor tøffe etiske dilemmaer når hensynet til egen sikkerhet kommer i konflikt med vernet av sivile.

– Den enkelte soldat må ta slike vurderinger fortløpende på stedet. Det er veldig vanskelig, men norske soldater har vist at de er flinke til nettopp dette, sier han.

Sammensveiset

Soldatene oppgir flere grunner til at de vil beskytte sine egne framfor sivile, forteller Helene Ingierd.

– De vil beskytte mennesker de kjenner, som står dem selv nær. Samtidig er de opptatt av at den militære organisasjonen bygger på at man kommer hverandre til unnsetning. Og i mange situasjoner er de redde for at konflikter skal eskalere hvis de griper inn, sier hun.

Også oberstløytnant Øglænd tror hensynet til kameratenes sikkerhet veier tungt.

– Det klart at soldater som har levd sammen lenge, som har opplevd farer, trent, spist og sovet sammen får et veldig sterkt fellesskap. De blir nærmest en kjernefamilie.

Øglænd utelukker ikke at norske soldater kan tenke at kameratenes sikkerhet er viktigst.

– Det er legitimt om noen har slike følelser og tanker. Men det som er viktig i denne sammenheng er hva de faktisk gjør.

Blir viktig i Darfur

Helene Ingierd tror de etiske dilemmaene vil bli mer og mer presserende i framtiden.

– Når norske soldater sendes til Darfur, blir dette enda mer aktuelt. I en slik innsats er jo mandatet helt eksplisitt å beskytte sivilbefolkningen, sier hun.

Stortingsrepresentant og andre nestleder i utenrikskomiteen Marit Nybakk (Ap) er enig.

– Etikk og kultur er en veldig viktig del av treningen for personell som skal delta i militære operasjoner utenlands. Og dette kommer ikke minst til å bli viktig for et norsk bidrag til en styrke i Darfur, sier Nybakk.

Samtidig understreker Ingierd at de hun har intervjuet har et gjennomtenkt forhold til etiske problemstillinger.

– De aller fleste jeg har snakket med er svært reflekterte når det kommer til denne type vurderinger. Og når de snakker om temaet, kommer de ofte inn på hendelsene i Srebrenica i 1995, der nederlandske FN-soldater ikke grep inn for å verne sivile. Så de har et bevisst forhold til etiske spørsmål, sier hun.

Ingierds doktoravhandling finansieres av Forsvarsdepartementet. Hun bygger blant annet på 20 intervjuer med lagledere som har tjenestegjort i Kosovo og Afghanistan.

---
DEL