Pål Norheim. Foto: Helga Norheim

Realitetsorientert nyromantiker

«Jeg har tilbrakt store deler av mitt voksne liv med å dagdrømme om reiser og bøker jeg ville skrive. En og annen gang var jeg sanndrømt.»

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2018-01-03
Oppdateringer 2 (27. juni 2014–15. juni 2017)
Forfatter: Pål Norheim
Kolon, Norge

Den altfor tidlig avdøde Pål Norheims (1962–2017) andre bind med oppdateringer er nå ute – det første kom i 2014. Utgivelsene er basert på Norheims virksomhet som Facebook-skribent. Norheim var ett av unntakene som trakk nivået på Facebook (Fb) oppover. Ikke alt han skrev hadde av den grunn samme kvalitet. Dette blir mer påtakelig når innleggene samles i bokform.

I et intervju med Jonas Hansen Meyer i litteraturtidsskriftet Kamilla i 2016 sa Norheim at han «tenker på Oppdateringer som en slags fragmentarisk, potensielt endeløs roman (eller rettere sagt: uten planlagt slutt eller avrunding) med Pål Norheim som hovedperson, en roman som rommer nåtidshendelser, biografiske tilbakeblikk og temaer og motiver som vris og vendes på. Jeg håper at disse strukturene blir mye klarere i Oppdateringer 2».

Uforløste barndomserindringer. I denne andre samlingen med Norheims Fb-innlegg er det blitt flere barndomserindringer enn i den første. Dessverre er disse partiene også de svakeste. Sammenlikningene mellom barndomshjemmet og nåværende bolig på Eidsvågneset er for eksempel intetsigende og poengløse i forhold til Norheims ofte slagferdige aforistiske iakttakelser. Norheim tilbrakte deler av oppveksten som misjonærbarn i Etiopia. Han registrerer at det som driver ham «til byer i Midtøsten, Nord- og Øst-Afrika […] ’kanskje’ […] er en slags hjemlengsel». Men disse reisene til barndommens rike forblir uforløste: Her er mer gjentakelsestvang enn friske betraktninger. Noen ganger blir beskrivelsene av den banale hverdagsligheten like intetsigende som hos Knausgård. Misjonærbarn-oppveksten var derfor først og fremst en betingelse for essayistikken, en forutsetning for hans iakttakelsesevne:

«Tanken på at jeg ikke lenger kan reise bort, at jeg mentalt forblir i Norge hvor jeg enn er, fyller meg med sorg.»

«Et pietistisk livssyn utvider det indre rom i en grad som bare kan sammenlignes med psykoanalysen hos Freud eller stream of consciousness i romanen […] Selv ble jeg i meget ung alder klar over hvor liten tid det gikk mellom hver gang en syndig tanke dukket opp i min sjel – ikke bare fordi jeg hadde lært at mennesket var ondt av natur, men fordi jeg hele tiden kunne iaktta det introspektivt.»

Alltid hjemme. Det uforløste ved barndomserindringene skyldes riktignok også verdens ubønnhørlige fremadskriden: «You can’t go home again,» sa …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.