REACH – hva er nå det?

Vi omgis i stadig større grad av kjemikalier som truer helsa vår. Det skulle REACH gjøre noe med. Faren er at REACH blir berget som fødte ei mus.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er urovekkende lite vi vet om hvordan ulike kjemikalier påvirker miljøet omkring oss – og i siste instans vår egen kropp. Hver enkelt av oss har ingen mulighet til å orientere seg i flommen av – til dels motstridende – helseopplysninger. De instansene – offentlige og private – som har som oppgave å varsle om helsefarlige kjemikalier, har ingen forsvarlig oversikt over flommen av kjemikalier. Det er også bare et fåtall av kjemikaliene en i dag kjenner virkningene av, særlig ikke de langsiktige virkningene på miljø og helse.

Det er lenge sida en ble klar over at «gamle» miljøgifter som PCB og DDT inngår i arktiske næringskjeder og samles i fugler, dyr og mennesker som bor der – til tross for at disse kjemikaliene er brukt mye lenger sør. Men også nye miljøgifter som bromerte flammehemmere samler seg i polarrev og isbjørn.

SVs miljøpolitikere rammes

Heller ikke SV-politikere klarer å vri seg unna kjemikalie-omgivelsene. Det viste seg da SVs nestleder Henriette Westhrin, nå statssekretær i Miljøverndepartementet, og Ingvild Vaggen Malvik, miljøengasjert stortingsrepresentant for SV, lot seg blodteste for 94 ulike miljøgifter av professor Terje Sagvolden i fjor høst. Professoren fant 22 miljøgifter i blodet til Henriette Westhrin og 27 hos Ingvild Vaggen Malvik.

Verdens villmarksfond gjennomførte den samme testen på 13 av EUs miljøvernministre, og i sammenlikning med dem hadde de to SV-politikerne lavere verdier av PCB, klorerte sprøytemidler og plastmyknere (ftalater) i blodet sitt. Det er fordelen ved å ha vokst opp og bodd i et relativt spredtbygd land.

Derimot hadde de mye mer av bromerte flammehemmere, et stoff som det er blitt stadig mer oppmerksomhet om fordi det er såkalt hormonforstyrrende. Det er et stoff som fins i panelovner, pc-er, mobiltelefoner, klær og møbler. Så uteliv er ikke å forakte, hvis ikke en ikke er redd for blyforurensa drikkevann i bekkene etter elg- og rypejakta gjennom årtier.

Den tause våren

Helsemyndighetene varsler fra tid til annen om at en må spise mindre fisk og blåskjell når lokale forurensninger blir for høye. Kvikksølv og enkelte andre tungmetaller kan gi fosterskader, og det er sannsynlig at økende krefthyppighet har sammenheng med den samlede belastningen av stadig flere miljøgifter.

For et halvt hundre år sia tente Rachel Carson en brannfakkel med boka si om «den tause våren» – en vår der fuglesangen stilner. Til denne dag fins det ingen systematiske mottiltak mot denne utviklingen.

Men for fire år sia satte EU i gang et omfattende arbeid for å få på plass ordninger som kan gi bedre oversikt over hvilke kjemiske forbindelser industrien slipper løs på oss, hvilke som er mest bekymringsfulle for helsa vår og for miljøet i Europa – og hvordan en kan få vekk de kjemikaliene som er mest problematiske.

Navnet er REACH

Opplegget kalles REACH (Registrering, evaluering og autorisering av kjemikalier) og ble satt på EUs dagsorden gjennom ei hvitbok fra EU-kommisjonen i 2001. Et første forslag til lovtekst ble lagt fram i mai 2001 og en redusert versjon i oktober samme år. REACH har utløst en voldsom debatt der kjemikonsern står mot miljøvernere og helsemyndigheter. (Se forrige nr. av Ny Tid)

REACH innebærer at det skal lages såkalte HMS-datablad for alle kjemikalier som selges, dvs. en kortfatta informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsforhold retta til brukerne av stoffet.

Dersom det produseres eller importeres mer enn ett tonn om året av stoffet, skal det registreres i et sentralt register (Chemicals Agency). Registreringen forutsetter at produsent eller importør redegjør for hvilke virkninger stoffet har (bl.a. i form av testresultater), hvordan stoffet merkes og hvordan det skal brukes for å ivareta forsvarlig sikkerhet.

Jo mer, jo strengere

Kravene til testing øker jo større mengder som produseres eller importeres. Når mengden overstiger ti tonn i året, kreves det at produsent eller importør lager en mer fullstendig kjemisk sikkerhetsrapport (Chemical Safety Report, CSR). Rapporten skal redegjøre for sikkerheten til arbeidstakere og forbrukere, for mulig helsefare ved håndtering og bruk av produktet – og gjennom indirekte påvirkning via miljøvirkninger. Det skal redegjøres særskilt for i hvilken grad stoffet brytes ned i naturen og om det samles i stigende konsentrasjon oppover i næringskjedene.

Når mengden overstiger 100 tonn per år, skal stoffet undersøkes og vurderes av en offentlig instans i det landet hvor stoffet produseres eller importeres.

Noe må godkjennes før bruk

Fire grupper kjemikalier er krever særlig godkjenning:

  • n kreftframkallende kjemikalier,
  • n kjemikalier som skader arvestoff eller evnen til å få friske barn,
  • n kjemikalier som ikke brytes ned i naturen, men samles opp i stadig større konsentrasjosjoner oppover i næringskjeden,
  • n hormonforstyrrende kjemikalier

Slike kjemikalier kan bare brukes hvis de er godkjent – og det uansett hvilke mengder som skal brukes. Det er EU-kommisjonen som godkjenner – men det skal skje i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Kampen om REACH

Men REACH kan bli berget som fødte ei mus. Kjemiindustrien i Europa og USA har blåst i krigsluren. De skremmer politikere som er mer redd for tapte markedsandeler og økende arbeidsløshet enn for langsiktige virkninger på miljø og helse.

Både EU-kommisjonen og EUs regjeringssjefer har satt innsatsen for å sikre konkurranse-evnen i høysetet. Det opprinnelige utkastet til REACH-forordning er svekka på flere punkter, og det er usikkert hva som vil skje når EU-parlamentet og EUs Ministerråd i løpet av de nærmeste månedene skal ta den endelige avgjørelsen om hva REACH skal bli.

---
DEL

Legg igjen et svar