Bestill sommerutgaven her

Raus film om et livskraftig protestgymnas

Opprørsskolen
Regissør: Elsa Kvamme
(Norge, Sverige, Danmark / USA)

Et dristig, norskfødt eksperiment gjorde mistrodd sekstitallsungdom til gymnasledere med påvirkningskraft langt utover landegrensene.

Filmen om Forsøksgym favner langt mer enn fargerike tilbakeblikk på ungdomshippier i selvsikker utfoldelse. Tidligere elever av ulike slag forteller at det først var her de kom i kontakt med det som skulle bli deres plass i livet. Samtlige omtaler varmt sin tid ved skolen, blant andre bandmedlemmer i Jokke og Valentinerne, multikunstneren Joachim Nielsen og hans medelever, som Gunnar «Goggen» Andersen og andre gjengangere i Nielsens fabulerende og satiriske tegneserieunivers.

Likefullt er det presentasjonen av datidens normer – og den dertil hørende motstanden mot disse – som gir størst tyngde til Elsa Kvammes dokumentar: Forsøksgym som et livskraftig eksperiment, som for å bli til måtte sprenge seg igjennom muren av konvensjonalisme som preget denne epoken. Opprørsskolen lar oss møte et Norge på sent sekstitall, hvor de voksne sitter pent og pyntelig ved det oppdekkede kaffebordet og utøver nøye kontroll med hva som sies og hvem som sier det – en strømlinjeformet generasjon som sørger for at utdanningssystemet er tilsvarende stramt og striglet.

Demo for skole

Inn fra venstre kommer ungdomsopprør og tanker om at det å studere bør være noe langt mer enn å sitte musestille på en terpeskole – rak i ryggen og med hendene foldet på pulten. Kvamme tar oss tilbake til en tid hvor voksnes tro på at ungdommen selv kunne tilegne seg kunnskap praktisk talt ikke eksisterte. Ja, selve aldersgruppen var suspekt.

De voksne sitter pent og pyntelig ved det oppdekkede kaffebordet og utøver nøye kontroll med hva som sies og hvem som sier det.

- annonse -

Dokumentaren viser denne foruroligende fordømmelsen av og mistillit til datidens unge. Forventningen til gymnasiaster begrenset seg til dyktighet i å stå på geledd, og å repetere og prestere når man ble spurt. Holdningene som dominerte ville for unge i dag nærmest fremstå som fra en annen planet. Så måtte det da også et heftig demonstrasjonstog til, initiert av de unge selv, for å starte denne opprørsskolen.

Raus utlevering

Elsa Kvamme formidler selv ærlig hvordan hennes gymnastid ved skolen har preget henne. Ved å bruke av egne erfaringer som tidligere elev, gir hun ikke bare skildringen personlig preg, men forankrer filmen i humor så vel som dybde. Detaljrikdommen og hennes spesielle observasjonsevne, kombinert med hennes livsinnsikt, (selv)utlevering og kjærlige gjennomføring av prosjektet, gjør denne hyllesten til Opprørsskolen både interessant og underholdende. I filmen blir det også kraftig poengtert at rektor ble valgt av elevene, og at lærerkreftene som flokket seg om eksperimentet tilhørte de mest dedikerte og nytenkende av standen.

Kvamme selv fra gymnaset.

Vi kommer tett på mange kunnskapstørste og anderledestenkende sjeler, som i dette rause prøveprosjektet vant både styrke og følelse av tilhørighet. På skolens viktigste styringsorgan, allmannamøtene, ble det fort klart at noen utnyttet sin evne til verbaldominans. Betydningsfull ytring og respektfull lytting ble forventet i dette fellesskapet – et grep med rekkevidde langt utenfor elevsamlingene. Den kjente advokaten og nobelkomitéleder Berit Reiss-Andersen er én av flere som forteller om hvordan ytringsøvelsen preget hennes videre samfunns- og yrkesengasjement. Liknende beretninger om å høre hjemme, nettopp via treningen i å løfte stemmen, vekker emosjoner. Den kunnskapsflinke gutten uten venner forteller om fryden ved endelig å slippe ut av sitt eget hode – han som i sin evig kjørende tankekvern har vært isolert helt frem til tiden på Forsøksgym begynte. Denne scenen får meg til å tenke på dagens ensrettede system – og til å ønske en langt større fleksibilitet i utsatt ungdoms utdanningsmuligheter.

Forsøksgym lever

Forsøksgym løste karakterkravet ved at elevene kunne gå opp som privatister til eksamen. Tiden var ikke inne for å rokke ved dette systemet. Mye handlet den gang om å bevise skolens eksistensberettigelse som et alternativ til andre gymnaser. Mye av tumultene rundt skolen underveis har handlet om den evige kampen for nye skolebygg. Det hele kan virke som en sleip, men vellykket utmattelsestaktikk fra myndighetenes side.

Holdningene til ungdom som dominerte på sekstitallet ville for unge i dag fremstå som fra en annen planet.

Kvamme glitrer i sin evne til å fange arkaiske holdninger og sette disse opp mot Forsøksgyms energi og påvirkningskraft, som ikke minst har kommet samfunnet til gode. Hennes gjennomgang av fremskaffet arkivmateriale avdekker mangt som kan kritiseres, både ved tidsånden og datidens utdanningssystem.

Forsøksmodellen spredde seg med rekordfart både hjemme og ute, og lever og inspirerer fremdeles. I Frankrike møter filmskaperen elever som nyter godt av dette norske sekstitallseksperimentet – som startet med tre elever som alle ønsket seg noe mer.

Nødvendig nytenkning

Er det også her i hjemlige trakter den nye revolusjonen innen utdanning skal skyte fart? Trommeslager May-Irene Aasen, Jokke og Valentinernes bassist, forteller om hvordan tilgangen på instrumenter ble vesentlig for hennes videre karriere. Slike fantes på skolen og kunne brukes av hvem som helst. Da ble terskelen lav for å prøve seg, på et sted man jo allerede var.

Den kunnskapsflinke uten venner forteller om fryden ved endelig å slippe ut av sitt eget hode.

Burde ikke samfunnet dra videre veksler på de gode erfaringene fra Forsøksgym-eksperimentet? Ved å hente inspirasjon fra «opprørsskolen» kunne man ruste den oppvoksende ungdommen til å hanskes med problemene de helt sikkert vil møte i fremtiden: et klimahåndteringsgymnas, en videregående skole for konflikt, en spesialskole for overvåkningskunnskap. På tide å organisere nye protesttog før tiden er overmoden for mer opprørsskole!

Filmen har premiere på NRK1 tirsdag 23. oktober klokken 21.20,
og er deretter i tilgjengelig i NRKs nettspiller.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte