Bestill høstutgaven her

Raseri og retningsløshet

En antologi over ung dansk poesi har fått massiv oppmerksomhet i Sverige.

Jonas Rasmussen (red.): Nervsystem – ung dansk poesi. Ellerströms förlag, 2014

Det finnes poesi som først og fremst beveger seg inn i poesien, og det finnes poesi som først og fremst beveger seg ut i verden utenfor poesien. (En poesi utenfor poesien finnes naturlig nok ikke, på samme måte som det ikke finnes en poesi fullstendig løsrevet fra verden utenfor.) Oppdelingen er enøyd og skalaen glidende, men den tvang seg på under lesningen av den svenske antologien Nervsystem, med undertittelen ung dansk poesi.

Alvor. Nervsystem inneholder dikt av 15 danske poeter som bokdebuterte mellom 2003 og 2013, oversatt til svensk. «I min läsning tycker jag mig ha sett en större lekfullhet under första halvan av 00-talet,» skriver redaktør Jonas Rasmussen i forordet, «medan det i början av 10-talet har kommit fler allvarstyngda och politiskt eller socialt ställningstagande diktsamlingar. Detta ligger också i linje med tankarna om ‘generation etik’ [et begrep som ble skapt av Mikkel Frantzen i Information i 2014, myntet på flere av poetene i denne antologien, men avvist av poetene selv] som jag även tycker ha fått bekräftade i samtal med danska poeter, recensenter, förlagsredaktörer och översättare.»
Rasmussens påstand om en politisering av dansk poesi ble langt på vei bekreftet av de svenske anmelderne. «En av få motkrafter är aggressiviteten,» skrev Aase Berg i Dagens Nyheter, «[d]et är den som är danskarnas trick genom hela antologin. Ibland en omedelbar politisk knytnäve, ibland en dovare grundton av vrede.» Noe mer dempet var Hanna Nordenhök i Expressen: «Nervsystem […] sätter fingret på ett estetiskt behov i den samtida poesin – danskt lika gärna som svenskt – av vägran, motstånd, av en poesi såsom gestaltad kritik av, men också rasande vittnesbörd om, en europeisk verklighet präglad av framryckande fascism, djupnande klassklyftor och rasism, populism och anti-feminism.»
Om vi ser bort fra Yahya Hassan, som selvfølgelig er representert, så er det imidlertid vanskelig å få øye på politiske knyttnever eller . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Den omfattende selvisolation

COVID19: SARS i 2003, fugle-influenza i 2005, MERS i 2012, Ebola i 2014, kombineret med finanskrise, massive flygtningestrømme, og revolutioner i Mellemøsten og Greta Thunbergs skingre dommedagsrøst, havde i vid udstrækning immuniseret befolkningen mod noget så abstrakt som Covid19.

Vi kalder det for prekariat

ARBEIJDE: Det prekære arbejdsliv er måske tillokkende med dets frihed og fleksibilitet. Men med det prekære kommer også det ukontrollable, uforudsigeligheden og manglen på rettigheder. Det prekære arbejde er blevet udbredt i et fag som journalistikken. Ikke desto mindre fristes jeg stadig af de fleksible opgaver, af fornemmelsen af omskiftelighed, frihed nærmest.

En stadig krypende ensomhetsfølelse

ISOLASJON: Akutt ensomhet treffer så vel vinnere som tapere. Daniel Schreiber går innom en rikholdig eremitt-litteratur – som Thoreaus Walden og Defoes Robinson Crusoe. Men hva betyr sosial tilbaketrekning i dag – enten den er yrkes- eller pandemibetinget?

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En besvergelse mot nyfascisme

KAPITALISME: Dreier kampen seg ikke nå om retten til ikke å bli utbyttet, men retten til å få lov til å delta? Det er mye som er verdifullt i Mikkel Bolt Rasmussens korte bok om fascismens mulige tilbakekomst i dagens verden – men den er svak med tanke på empirisk dokumentasjon.

Fascismens æstetiske fremtrædelsesformer

FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.

Senfascismen er her

KAPITALISME: Vestens «tynde» fascisme, som Bolt analyserer, er der især, fordi der p.t. ikke er andet. Hvad der dog ikke udelukker, at den en dag vokser sig lige så «tyk» som den russiske og kinesiske fascisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Den israelske mentalitet og samfundets militaristiske undertoner

ISRAEL: To svenske forfattere skildrer menneskerne i den israelsk-palæstinensiske konflikt i en stor reportagebog.

Verdens beste katolikker?

CANADA: Med funnene av barnegraver i Canada gjør kanadierne irene rangen stridig som «verdens beste katolikker». Barn fra First Nations ble regelrett stjålet, innesperret i isolasjon, påtvunget en fremmed kultur, et fremmed språk, utsatt for seksuell mishandling og alminnelig vanskjøtsel.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte