Ny rapport: Omstilling er mulig, men vil koste

Nedtrapping av oljeindustrien kan bety stort tap av arbeidsplasser. En ny rapport regner på hva avvikling av fossilnæringen vil koste.

A view of the oil derricks on the shore of the Caspian Sea just outside the capital Baku, 06 October 2005. AFP PHOTO / MLADEN ANTONOV
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

«Vi har regnet på hva det vil koste å forsere utfasingen av petroleumsvirksomheten, både med tanke på sysselsettingen og hva det vil si i tapte inntekter,» sier Karin Ibenholt, fagsjef i Samfunnsøkonomisk analyse til Ny Tid. «Kort oppsummert finner vi at det største fallet i sysselsettingen kommer etter 2025 eller 2030, avhengig av hvor fort vi faser ut oljen, men at det vil være mulig å komme opp med alternativ sysselsetting. Det finnes også kostnader i form av tapte inntekter, men det er usikkert hvor store disse blir. Og så må man vurdere dette tapet opp mot hva man vinner i form av reduserte utslipp av klimagasser.»

Som utgangspunkt har Samfunnsøkonomisk analyse lagt til grunn Oljedirektoratets prognoser for oljeutvinning de neste tiårene. «Vi har jobbet ut fra et scenario for utvikling i petroleumssektoren som noen nok vil si er vel optimistisk. Hvordan inntektene og sysselsettingen i oljebransjen utvikler seg, avhenger av hva som skjer med klimapolitikken i verden for øvrig. I tillegg skjer det en utvikling på verdensmarkedet hvor en del av overgangen til flere klimajobber i større grad kommer av seg selv, som følge av private investeringer,» sier Ibenholt. Ifølge analysen vil man måtte investere mellom 50 og 100 milliarder kroner årlig for å opprettholde samme sysselsetting som utvidet leteaktivitet i Barentshavet og andre steder vil føre til, gitt at Oljedirektoratets prognoser stemmer og markedet i liten grad ordner opp selv.

«Å omstille oss fra olje og gass med en gang, er klin umulig.»

Frode Alfheim, faglig politisk leder i Industri Energi

Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi er på sin side svært fornøyd med tildelingene av nye lisenser i Barentshavet. «Den 23. konsesjonsrunden, som ble påbegynt av den forrige regjeringen og fullført av dagens regjering, viser at det er bred enighet om at den skulle gjennomføres som planlagt,» sier han til Ny Tid. «Dette betyr at vi nå vil få i gang ny letevirksomhet. Hos oss er det riggnæringen som er mest berørt av ledighet som følge av at leting har stoppet opp. De nye lisensene gir sårt tiltrengt aktivitet på dette feltet, og vil dessuten ha betydning for oljeserviceområdet. De vil også gi ny aktivitet i vår nordligste landsdel, Finnmark.»

Alfheim er enig i at det må komme en omstilling, men mener det må bli på lengre sikt. «Å omstille oss fra olje og gass med en gang, er klin umulig. Og helt unødvendig, for verden kommer til å etterspørre olje og gass i mange tiår fremover. Norge, som har verdens beste teknologi og laveste utslipp både under leting og produksjon, må fortsette dette bidraget. Off-
shoreteknologi er den nest største eksportartikkelen vi har, etter nettopp olje og gass, og det er fordi vi har stilt strenge miljø- og klimakrav fra dag én for virksomhet på norsk sokkel. Stenger man ned på denne sokkelen, stenger man samtidig ned et laboratorium for utvikling av klimateknologi globalt. Det ville være fallitt i klimakampen.»

---