Ransbølgen og mediabølgen

Både ofre og utøvere lider etter mediedekningen av den såkalte ransbølgen og den etterfølgende rettssaken.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mediabølgen. Store medieoppslag om «ransbølgen» heiset opp en kaotisk stemning i media og blant politikere i Oslo i vinter. Nå vet alle at det egentlig ikke var en ransbølge i hovedstaten, men konsekvensene av hvordan saken ble dekket og hvordan rettsaken foregikk kan bli store for dem det gjelder.

Mistenkeliggjøring. Media valgte å dekke saken i storskala. Rasistiske argumenter og mistenkeliggjøring vokste utover nettet. Statsministeren sa, til mange ungdomsarbeideres fortvilelse, at innvandrerforeldre må ta ansvar. Og ja, selvsagt må foreldrene ta ansvar, men det er bare en begynnelse på en løsning. Å tro at det er foreldrenes ansvar alene hvordan et barn utvikler seg, vitner også om et misforstått syn på oppdragelse og samfunnsansvar. Omgivelser og omstendigheter preger ungdommer minst like mye som oppdragelse. Det handler ofte nettopp om å finne sin plass i det samfunnet som finnes utenfor familien.

Dekkinga av saken bidro til å mistenkeliggjøre minoritetsungdom. Ungdommer som ingenting hadde å gjøre med saken, opplevde at folk på gata ble mistenksomme. «Regjeringen vil derfor at det settes i gang en prosess for å få utvist personer med utenlandsk statsborgerskap så fort som mulig,» sa justisministeren i en kommentar om den såkalte ransbølgen. Politikere brukte medias story om ransbølge som brekkstang i politisk argumentasjon. De færreste snakket om forebyggende tiltak.

Uthengt i media. Da rettsaken var i gang, publiserte VG en sak der de beskrev profilen til ungdommene, flere av dem var barn. I tillegg publiserte de saker med bilder, som riktignok var sladda, men med alder og profil ble mange ungdommer gjenkjent. Unge lovbrytere skal ikke oversees, men de skal tas være på. I stedet sto de overfor et uutholdelig mediapress. Mange av dem ble beskrevet så tydelig at alle på skolene deres visste hvem de var, og de sliter derfor med å komme seg tilbake til skolemiljøet. En 16-åring som stjeler tre mobiltelefoner skal lære at det ikke greit, men han bør ikke være en del av en stor mediestorm med beskrivelse av sin profil. De ungdommene ble ikke bare dømt i rettsalen, men også på avisforsidene. Hvilke tiltak er igangsatt for at de skal ha en grei skolehverdag videre? Det er faktisk viktig hvis det skal gå bra med disse ungdommene.

Tvilsom rettsprosess. I tillegg hadde ungdommene manglende rettsikkerhet. Oslo tingrett satt av seks uker til behandlingen av saken. De valgte å kjøre en felles sak med 19 barn og ungdom. Det ble gitt inntrykk av at alle de 19 tiltalte sto bak ranene i like stor grad, men det var langt fra tilfelle. Noen hadde vært med mye, mens andre sto bak langt mindre alvorlige hendelser . Noen av ungdommene som var tiltalt hadde også blitt rana selv av andre ungdommer som var tilstede – og nå sto offer og gjerningsmann plutselig tiltalt side om side. Ungdom ble satt i en vanvittig presset situasjon, og det er derfor tvil om det var klokt å kjøre saken felles, i alle fall hvis man ønsket en god prosess som ville hjelpe flest mulig av ungdommene tilbake på rett kjøl. I løpet av behandlingen truet en far noen ungdommer mens de avga sin forklaring. Faren som truet ble til slutt kasta ut av rettsalen, men da hadde flere ungdommer allerede rukket å avgi forklaring under trusler.

Forebyggelse. Noen ungdommer kan ta tvilsomme valg i sin oppvekst, men de fleste lander på beina. Dette må vi prøve å bidra til. Det er ingen tvil om at de som blir rana føler utrygghet, blir redde og burde bli tatt være på. La oss være helt tydelige, det er helt forferdig at barn og ungdom raner andre. Men hele debatten rundt «ransbølgen» og hvordan de ungdommene som var tiltalt ble behandlet og deres rettsikkerhet, er en debatt vi er nødt til å ta.

For å forebygge vold og kriminalitet blant ungdom trenger vi blant annet flere tiltak. Manglende tiltak og oppfølging for ungdom rettferdiggjør ikke å rane andre, men det kan bli konsekvensen. Å satse på forebyggende tiltak gir kanskje ingen pluss i det årlige budsjettet, men det er en god langsiktig investering for samfunnet og for ungdommene. Vi kan ikke bare overlate ungdom til seg selv, for så å komme med en moralsk pekefinger når det ikke går så bra. Vi må ta ansvar før det er for seint, og styrke ungdomstilbudet.

Vi i Agenda X er opptatt av å vinne ungdommen tilbake.

Vi savner tiltak for å gi ungdom en sunn framtid.

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 22.08.2014.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL