Rammet ikke økonomiene

De økonomiske konsekvensene av kjempebølgen som raserte kystområder i Asia og Afrika ser ut til å være mye mindre enn man skulle tro.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tsunamien som rammet Asia og Afrika i julehelgen i fjor ser ut til å være en katastrofe som bare vokser i omfang. De siste tallene fra Indonesia tyder på at over 200.000 mennesker har mistet livet i Indonesia, noe som bringer det totale tapstallet over 300.000. Den menneskelige tragedien og enkeltskjebnene har, naturlig nok, stått sentralt i mediedekningen. Man har imidlertid ikke en like klar oversikt over de økonomiske effektene tsunamien har hatt. Enkelte økonomier i området har blitt meget hardt rammet, mens andre ikke har lidd noen store skader.

Indonesia

Selv om Indonesia er hardest rammet når man ser på antall døde, så har landet sluppet lettere unna med tanke på økonomisk effekt av katastrofen. Dette skyldes hovedsakelig at området som ble rammet, Aceh-regionen, har lite utbygget infrastruktur. Dette på grunn av en langvarig og stadig pågående konflikt i området. Den manglende infrastrukturen gjør at denne regionen, som er meget rik på naturressurser, dermed ikke er like sentral i landets økonomi. Turistnæringen står for 3,9 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, men siden turistnæringen er fokusert andre steder i Indonesia, forventer man ikke at denne skal bli rammet så veldig hardt.

Den prosjekterte veksten i brutto nasjonalprodukt for Indonesia er på solide 5,5 prosent, uendret fra før katastrofen. Heller ikke på børsen i Indonesia har man merket noen effekt av tsunamien, og indonesiske aksjer stiger som aldri før.

Likevel er kostnadene for rekonstruksjon svimlende høye, og den indonesiske regjeringen har estimert at Aceh-regionen trenger 2.2 milliarder dollar over en femårsperiode. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO, the International Labour Organisation) har estimert at Indonesia og Sri Lanka til sammen har mistet én million arbeidsplasser som en følge av tsunamien, og den indonesiske regjeringen har bedt om at 3.3 milliarder av landets utenlandsgjeld fryses frem til 2006.

Sri Lanka

Optimisme knyttet til fredsprosessen i Sri Lanka hadde i de siste månedene av 2004 ført til et oppsving i økonomien. Landet ble meget hardt rammet av tsunamien, da infrastrukturen i området var mer utbygd og utviklet enn i mange av de andre landene som ble truffet av kjempebølgen. Turistnæringen, som står for 4.6 prosent av brutto nasjonalprodukt, er hardt rammet, og på sørkysten er omtrent hvert femte hotell stengt. Problemer rundt bistandsarbeid, og gnisninger mellom de tidligere stridende parter, har økt risikoen for at tsunamien vil velte fredsprosessen og at konflikten på øya mellom tamilske opprørere og regjeringen i Colombo vil blusse opp igjen.

Landets sentralbank har beregnet at det vil koste nærmere 1.3-1.5 milliarder dollar å reparere den ødelagte infrastrukturen. Selv om offisielle tall ikke foreligger, forventer det internasjonale pengefondet en lavere vekst i 2005(fire prosent eller lavere) enn man hadde i 2004 (fem prosent), hovedsakelig grunnet effektene av tsunamien.

Samtidig er det viktig å huske på at landets valuta (rupee) har vært stabil og sterk på grunn av tilstrømning av internasjonal bistand. Som i Indonesia har aksjemarkedet i Sri Lanka vært stabilt, og effekten av tsunamien har heller ikke her vært merkbar.

India

To områder av India ble rammet av tsunamien. Det ene er den sørøstlige kysten av India, det andre er Andaman og Nicobar-øyene i det indiske hav. Disse øyene ligger egentlig mye nærmere Thailand enn India, og er dermed mye nærmere jordskjelvsenteret hvor tsunamien oppstod. Avstanden fra det indiske fastlandet gjør at man bør se på disse separat.

Grunnet størrelsen på den indiske økonomien, kan effekten av tsunamien virke marginal ved første øyekast. Imidlertid har den indiske regjeringen nektet å ta imot hjelp fra utlandet, og dermed får kostnadene knyttet til gjenoppbygging direkte innvirkning på budsjettet.

Det er et stridsspørsmål hvor omfattende skadene har vært på fastlandet. Regjeringen opererer med tall i størrelsesorden 1.6 milliarder dollar, mens beregninger fra for eksempel Citigroup gir et mye høyere tall – opp mot 6.5 milliarder dollar. Dette kan føre til en reduksjon i BNP på ca 0.4 prosent per år over en fireårsperiode. Men den indiske økonomien burde for så vidt være i god posisjon til å ta disse kostnadene. India har hatt en veldig sunn økonomi med stor vekst i BNP de siste årene. Veksten har vært helt opp mot åtte prosent i året. Man har prosjektert en lavere vekst i år, «bare» på 6-6.5 prosent, men dette skyldes et dårlig år for jordbruksnæringen og har ikke blitt nedjustert grunnet tsunamien så langt. Indias turistnæring står for to prosent av BNP, og burde være tilbake på banen kjapt.

India var også kjapt ute og tilbød hjelp til naboland, først og fremst Sri Lanka.

Om India har vært uvillig til å gi utenlandske hjelpeorganisasjoner og andre tilgang til sørkysten, er det ingenting sammenlignet med det lokket som er lagt på Andaman og Nicobar-øyene. India har strategiske flybaser på disse, som antakelig er meget hardt skadet. India skal ha tatt kontakt med Japan for gjenoppbygging av disse basene, da Japan har lang erfaring med tsunamier og bygningsteknologi beregnet til å stå imot naturkatastrofer. De økonomiske skadene er anslått til nesten 600 millioner dollar, til tross for lite infrastruktur i området. Disse øyene lå meget nær episenteret for jordskjelvet, og skadene på den vitale fiskenæringen er omfattende.

En del av øyene er også hjemsted for urbefolkninger, men ingen vet noe om hvordan disse er rammet.

Thailand

Thailand fikk mest oppmerksomhet i begynnelsen av denne katastrofen av to grunner. Det ene var at jordskjelvet hadde sitt episenter like utenfor kysten av Thailand, og det andre var det høye antallet turister som var der på ferie i julehelgen. Analytikere tror likevel ikke at tsunamien vil redusere landets økonomiske vekst vesentlig. Turistnæringen står for 5.4 prosent av BNP, og den har utvilsomt fått en hard medfart. Men området som er rammet står for kun 1.9 prosent av BNP. Problemet er derfor i større grad persepsjoner hos folk, enn reelle skader på infrastrukturen. Og landet satser hardt på å få turistene tilbake raskest mulig.

Den thailandske regjeringen har i motsetning til Indonesia og Sri Lanka ikke satset på frysning/ettergivelse av utenlandsgjeld, men heller hatt fokus på å opprettholde kredittverdigheten. Man har heller ønsket å få spesielle skattefritak for thailandske produkter i utenlandske markeder, noe som uoffisielt og uformelt sies å ha blitt godtatt av flere importørland.

Maldivene

Tropeparadiset Maldivene er avhengig av turistinntekter på en helt annen måte enn noen av de andre, og hele 42 prosent av BNP kommer fra turistindustrien. To femtedeler av arbeidsstyrken er tilknyttet turisme, og i et større perspektiv er 74 prosent av BNP direkte og indirekte avhengige av turismen. Maldivene er derfor totalt avhengig av å reparere skadene raskest mulig, og få turistene tilbake så kjapt som mulig.

Bølgen som skyllet over øyriket var «bare» en og en halv meter høye, men siden det høyeste punktet her ligger bare en meter over havet, forårsaket bølgene store skader. Økonomisk sett har likevel skadene ikke vært så omfattende som først fryktet. Viktig infrastruktur er gjenopprettet, men likevel kansellerer turister sine reiser. Dette har ført til at hoteller på Maldivene som er fullbooket på denne tiden av året, står halvveis tomme. Igjen er det persepsjoner folk har av situasjonen som er problemet, heller enn realiteten. Men så lenge turistene ikke vender tilbake spiller det liten rolle om skadene og farene er reelle eller ei. Maldivene sliter derfor med økonomien. Myndighetene har bedt om 239 millioner dollar i nødbistand nå, og 1.3 milliarder over en 3-5-årsperiode.

Seychellene

Turismen er like sentral for Seychellene som for Maldivene, og står for 50 prosent av BNP i dette øyriket som består av ca 115 øyer spredt utover et stort område midt i det indiske hav. Seychellene ble ikke like hardt rammet som andre land, og skadene er beregnet til ca 30 millioner dollar. Imidlertid er dette en stor sum for øynasjonen; hele 14 prosent av BNP. Turistnæringen ble spart de store skadene, men den lokale infrastrukturen ble hardt rammet av tsunamien.

Regjeringen har bedt utenlandske donorer om å hjelpe til med å dekke dette tapet, og har bedt om 30 millioner dollar. Herav er fem millioner allerede lovet av Kina.

---
DEL

Legg igjen et svar