Raftoprisvinner kritiserer Statoil

Årets vinner av Raftoprisen, Malahat Nasibova, mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Denne uka var den aserbajdsjanske journalisten Malahat Nasibova i Norge for å motta Raftoprisen. Hun besøkte også Ny Tid, og har takket ja til å bli ny spaltist i avisas Uten Grenser-spalte. Til daglig jobber hun som korrespondent for det uavhengige nyhetsbyrået Turan i Aserbajdsjan og for Radio Free Europe/Radio Liberty.

– De siste fire månedene har to bloggere blitt arrestert for å legge ut satiriske videosnutter på internett. Den ene viser et esel som holder en pressekonferanse, forteller Nasibova til Ny Tid, som et eksempler på vilkårene for ytringsfrihet i hjemlandet.

Sjefsredaktørene i to av Aserbajdsjans største aviser sitter nå i fengsel.

– Den offisielle årsaken til at de sitter der er ikke deres profesjonelle virksomhet, men fiktive årsaker, som oppdiktede slåsskamper og lignende. En journalist ble nettopp drept utenfor sin egen leilighet, uten at saken er etterforsket, forteller Nasibova.

– Trives i lukkede samfunn

I fjor ble sendingene til BBC, Radio Free Europe og Voice of America stengt i Aserbajdsjan. Konsekvensen for befolkningen er at det ikke finnes en fri presse.

– Vi får ingen reell informasjon om politikk og økonomi, om hvor penger kommer fra og hvor de går til. Korrupsjonen kan dermed blomstre. Det er svært vanskelig å vite hva som skjer bak lukkede dører. Derfor er det ekstremt viktig at utenlandske aktører, som norske Statoil, gir så mye innsyn i sin virksomhet her som mulig. Vi opplever derimot at Statoil kun er ansvarlige overfor det norske folk, og ikke overfor oss, sier hun.

– Mener du at Norge og Statoil bidrar til å muliggjøre og legitimere statens overgrep mot befolkningen?

– Ja, det mener jeg. Jo større internasjonal motstand, og jo flere kritiske reaksjoner som kommer fra omverdenen, jo mindre overgrep tør myndighetene å utføre. At situasjonen den siste tiden er blitt verre henger sammen med dette.

– Hva burde Statoil gjøre?

– Som et statseid selskap representerer Statoil Norge, og vi forventer derfor at de skal fremme demokrati og ytringsfrihet. Statoil burde være mer aktive i å støtte demokratiske krefter i Aserbajdsjan. Men Statoil ser ut til å trives godt i lukkede samfunn. Det er legitimt at selskapet har økonomiske interesser, men det fritar dem ikke fra å ha et bredere samfunnsansvar. Tidligere annonserte Statoil i opposisjonelle medier for å støtte dem, men dette er nå trappet ned, fordi myndighetene misliker det. En god start ville være å møte opp og diskutere ytringsfrihet. Vi har invitert Statoil til en slik dialog, men de har ikke ønsket å delta. Statoil må først og fremst endre holdning. Som et symbol på Norge bør Statoil praktisere åpenhet og offentliggjøre alle operasjoner. Slik kan Statoil være et forbilde for andre selskaper.

– Hva kan norske politikere gjøre?

– Norge har satt fokus på etikk i forvaltningen av pengene dere har i Oljefondet. Da kan dere ikke la vær å sette det samme kritiske søkelyset på hvordan oljepengene, som fyller opp dette fondet, tjenes inn. I Aserbajdsjan er det mye snakk om den norske modellen, og hvordan Norge har klart å bruke oljepengene til å bygge en demokratisk velferdsstat. Norge ligger helt i toppen på internasjonal statistikk om levekår. Derfor trekkes ofte Norge fram som et forbilde. Vi føler at Norge gjennom Statoil ikke lever opp til denne visjonen.

– Hvordan ser du på din egen mulighet til å kunne jobbe som journalist framover?

– Jeg vil fortsette så lenge jeg kan, og vil ikke la meg stoppe av trusler. Det er svært vanskelig å jobbe som kritisk journalist, men hvis vi få som er igjen, gir oss, vil det ikke være noen som gjør denne jobben. Vi har ofte tenkt at nå kan det ikke bli verre, men det har det blitt. Det første tegnet på at situasjonen kan endre seg er Raftoprisen. Vi håper at Statoil og norske politikere nå vil følge opp, avslutter Nasibova. ■

– Vi gir innsyn

– Statoil gir fullt innsyn i sin aktivitet, svarer Ola Morten Aanestad, informasjonsdirektør i Statoil.

– I vår bærekraftsrapport publiserer vi en fullstendig oversikt over finansielle transaksjoner i alle land vi opererer i. Slik får innbyggerne og media selv anledning til å holde myndighetene til ansvar for sine økonomiske prioriteringer, sier Aanestad.

Han opplyser at Statoil også støtter EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) initiativet fullt ut.

– Aserbajdsjan er et ledende land i implementeringen av EITI, og EITI er en god plattform for dialog med myndigheter og NGOer, sier han.

Aanestad legger til at Statoil ikke er operatør i Aserbajdsjan, men at det er BP som er operatør, og som på vegne av lisensene er den som uttaler seg om forretningsmessige forhold knyttet til feltene og anleggene i Aserbajdsjan.

– Når det gjelder menneskerettighetsarbeid forholder vi oss til anerkjente internasjonale prinsipper og den rolledelingen FN har fremmet: Det er selskapenes oppgave å respektere menneskerettighetene i egen virksomhet, mens beskyttelse av menneskerettighetene og diskusjoner om enkeltnasjoners menneskerettighetspolicy er en myndighetsoppgave, sier Aanestad. ■

---

DEL