Radikalisering handler om smerte

Deeyah Kahn var misfornøyd med premissene for debatten om unge europeere som lar seg rekruttere til ekstremistiske grupperinger. I filmen Jihad lar hun unge menn og kvinner med erfaring fra ekstremistiske bevegelser komme til orde.

Den 28. september viser NRK dokumentaren Jihad, den siste filmen til tidligere artist og dokumentarfilmskaper Deeyah Khan. Gjennom intervjuer med unge britiske muslimer skildrer filmen hvordan de ofte frustrerte ungdommene faller for jihadismen slik den fortolkes av enkelte religiøse ledere. «Jeg ønsket å vise den menneskelige siden av personer som ofte behandles som monstre,» sier Deeyah Khan til Ny Tid. «Det betyr ikke at jeg forsvarer noe av det de har gjort. Men jeg tror den åpenbare angeren hos mange av dem som har hoppet av slike grupperinger, har langt større effekt enn all fordømmelse jeg noensinne kan komme med.»
Den norske filmregissøren med pakistansk bakgrunn er for noen kjent som artisten Depeeka, som hadde suksess i Norge på 1990-tallet. I 2013 fikk hun en Emmy-pris for gjennombruddsfilmen Banaz – a love story, som setter søkelys på æresdrap.
Jihad hadde britisk tv-premiere på kanalen ITV i juni, og har fått blandede reaksjoner. Noen muslimer har reagert med panikk, mens andre har omtalt filmen som en rekrutteringsvideo for jihadismen. For Khan var det viktig å la mennesker med ulike erfaringer knyttet til ekstremisme komme til orde. «Jeg lar menneskene i filmen snakke, og de viser at de har komplekse historier – historier som får oss til å forstå hva som skjedde forut for de voldelige og ekstremistiske handlingene deres,» sier hun. «Til tross for at jeg personlig finner voldelig jihadisme ondt og avskyelig, har jeg brukt to år på å intervjue nåværende og tidligere jihadster i England og i Europa. Dette har jeg gjort fordi jeg mener vi må lære mer om hva det faktisk er som driver unge mennesker inn i dette. På den måten kan vi bli mer effektive i kampen mot radikalisering. Vi må bli bedre på å redusere antallet unge mennesker som tilslutter seg disse voldelige gruppene. Radikalisering handler om smerte,» sier Khan.

Ekskludering. Mye av arbeidet med filmen gikk ut på å få innpass og skape tillit hos menneskene hun ønsket å intervjue. En av dem er imam Abu Munatsir, lenge kjent som «jihadismens gudfar». Muntasir fungerte lenge som en sentral, muslimsk leder i Bradford. Han benyttet sin posisjon til å hisse til jihad, og lokket mange unge menn til å verve seg. Kahn forteller at følelsen av ekskludering og fremmedgjøring er en gjennomgående grunn til at unge mennesker blir sårbare for rekruttering til ekstremistiske grupperinger. Hun mener mediene må ta sin del av ansvaret for at mange muslimer i vestlige samfunn føler seg ekskludert. «En av de tingene som er mest frustrerende med mediene, er at de stadig insisterer på å promotere noen av de mest ekstreme stemmene som typiske muslimer. De inviterer dem til debatter, vel vitende om at ekstremistene kommer til å si noe provoserende, og dermed gjøre debatten mer sensasjonell. Hver gang de gjør dette, forsterker de negative stereotyper, og avviser de progressive stemmene i miljøet. Sannheten er at det egentlig er mange muslimer som ikke er interessert verken i politikk eller religion. De fleste muslimer i Norge er som enhver annen nordmann – de er mer interessert i å betale ned på lånet og forsikre seg om at barna gjør det bra på skolen, enn de er i å etablere en islamsk stat. Men mediene foretrekker å fokusere på de konservative og ekstreme, noe som både fremmer fordommer og gir ekstremistenes synspunkter effektiv gratisreklame,» mener Khan.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer