Radikale tanker mot tanks

Etter en kontroversiell prosess har nå Erdogan gått fra statsminister- til presidentstolen i Tyrkia. Han kan holde på makten i enda et desennium. Nå må vi stå sammen med de sekulære og sosialistiske kreftene i det tyrkiske sivilsamfunnet.



Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2014-09-15

Seiret. Både presidentvalget 10. august og lokalvalget 30. mars i år viser at korrupsjonsanklager ikke påvirket Recip Tayyip Erdogans (60) og regjeringspartiet AKPs velgere i Tyrkia.

28. august inntok Erdogan presidentkontoret som landets første direktevalgte president, med økt makt. Han har hatt makten i landet i over ett tiår allerede, fra han vant statsministervalget i 2002 – og neste presidentvalg er først i 2019.

Anklagene mot ham og det religiøst baserte «Rettferdighets- og utviklingspartiet» (Adalet ve Kalkınma Partisi, AKP) er meget alvorlige. Og måten Erdogan håndterte klagene på, var kanskje enda mer alvorlig enn selve korrupsjonsanklagene. Hvis en brøkdel av kritikken var rettet mot en hvilken som helst annen politiker i nesten hvilket som helst annet land, hadde det blitt slutt på hans politiske karriere. Men slik ble det ikke i Tyrkia.

Det største opposisjonspartiet CHP («Det republikanske folkepartiet»), et sekulært og sentrumnært sosialdemokratisk parti, og det nasjonalistiske partiet MHP hadde én felles kandidat i presidentvalget. Denne alliansen og deres felles kandidat, Ekmeledding Ihsanoglu, viste seg å ikke være en suksess (38 prosent mot Erdogans 52 prosent av stemmene). Det dårlige valget etter et felles kandidatur kan til og med ha ført til at de som ikke hadde tenkt å stemme på AKP, stemte på AKP likevel. Det ser også ut som CHP, medlem av Sosialistinternasjonalen, ikke trodde at de kunne vinne valget selv heller.

Abonnement halvår kr 450

Endring. Tyrkia er faktisk inn i en strukturell transformasjon. Men hvordan skal moderniseringen skje? Moderniseringstilhengere i Tyrkia har alltid ment at de har de rette ideene, men i stedet for å overbevise folk om disse ideene, har de krevd av dem bare å etterleve disse. I republikk-Tyrkias historie har de som er kommet til makten sørget for å vinne selv; de har aldri jobbet for å få demokratiet vinne, som Murat Belge påpekte i en kommentar hos Al-Jazeera i mai.

Så kommer det en karismatisk leder. Sier at han er demokratisk valgt og at han derfor kan diktere hvordan folk skal leve, hva de skal gjøre og ikke gjøre.

Men demokrati handler mer enn om å velge og bli valgt av flertallet. Det handler om frihet og rettigheter også for mindretallet. Mindretall har også legitime interesser, som må komme fram og …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.