Rådhusets boligmani

Rådhuset har ved sitt ensidige fokus på nye boliger skapt en situasjon der utbyggere i blodtåke endevender hver kvadratmeter av byen for å finne plass til nye lukrative boligprosjekter. Årsaken til blodtåka er flerdelte, men den viktigste er at staten mot slutten av 90-tallet overtok selskapsskatten fra kommunene. Resultatet var at Oslo mistet alle incitamenter […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rådhuset har ved sitt ensidige fokus på nye boliger skapt en situasjon der utbyggere i blodtåke endevender hver kvadratmeter av byen for å finne plass til nye lukrative boligprosjekter. Årsaken til blodtåka er flerdelte, men den viktigste er at staten mot slutten av 90-tallet overtok selskapsskatten fra kommunene. Resultatet var at Oslo mistet alle incitamenter for å drive med næringsutvikling. I flere år var kommunens eneste inntekt personbeskatningen og Oslo satset naturlig nok på boligbygging for å tiltrekke seg nye innbyggere.

Situasjonen i dag kan best eksemplifiseres med ketsjupeffekten. I mange år ble det nesten ikke bygd nye boliger, før det nå har eksplodert. I 2004 ble det fullført 3 457 boliger i Oslo, langt de fleste i indre by, hvilket er det høyeste tallet på 14 år. Tallet på boliger under arbeid har ligget stabilt på rundt 7 000 i mer enn ett år. Det bygges flere boliger enn det finnes folk.

Det Rådhuset (Arbeiderpartiet er ikke bedre enn Høyre) ikke har tatt høyde for, er at selskapsskatten fra 1.1. 2005 igjen er delvis tilbakeført til kommunene. Dermed er det oppstått en ubalanse i kommunens overordnede politikk. Kommunen tjener i dag penger på å tilrettelegge for næring, men har fremdeles et enøyd fokus på boliger. En av grunnene til dette er at det å tilrettelegge for næring er langt mer komplisert enn å bygge nye boliger. I noen tilfeller får dette groteske utslag. For eksempel når det gjelder det planlagte boligprosjektet i Seilduksveien 25 og 31 der et vel fungerende næringsmiljø skal fjernes på bekostning av nok et intetsigende boligprosjekt. I Seilduksgata 25 er det rundt 70-80 årsverk innenfor kunst- og kulturfeltet.

Selvfølgelig sikler alle utbyggerne på alle indrefiletene på Løkka. Hele Norges befolkning mellom 20-39 vil bo der. Men det planlagte boligprosjektet er nok en spiker i kista for Løkkas egenart. Grünerløkkas suksess og attraktivitet skyldes et godt samvirke mellom bolig, gammel industri- og håndverkskultur og nye kreative yrker. Men med en storstilt boligbygging på Løkka er man i ferd med å drepe Løkkas egenart. Man dreper gåsa som legger gulleggene.

Den ensidige boligbyggingen står også i direkte strid med målsettingen om at Grünerløkka skal bygges opp til å bli den mest attraktive kulturklyngen i Norden. Samlokaliseringen av KHiO og AHO på hver sin side av elva, Norsk Form, Hausmania, Blå, UKS, det planlagte kulturkvartalet i det gamle Schous, oppstarten av Akerselva Innovasjon og kulturinkubatoren Ikada gjør området attraktivt for nye næringer i skjæringspunktet mellom IKT (kapitalsterke miljøer) og kapitalsvake miljøer innenfor kunst- og kulturfeltet.

Innovasjon – tidens honnørord – skjer i skjæringspunktet mellom bolig, gangavstand til arbeid og urban livsstil der de offentlige rommene tas i bruk. Sentrum må bestå av en miks mellom boliger og næringsarealer; både med høy kvalitet som de kapitalsterke IKT-miljøene kan arbeide i, og næringslokaler av dårligere kvalitet som de kapitalsvake kunst- og kulturmiljøene kan virke i.

Å lage sentrum om til en boliggetto med bare utesteder og frisører vil drepe Oslo like effektivt som det svartedauen gjorde.

Erling Fossen, Oslo Byaksjon

---
DEL

Legg igjen et svar