Vidar Ruud / NTB Scanpix

Bankene og statens pyramidespill

Norges Bank, Finansdepartementet og privatbankene bedriver et sinnrikt spill for å skape penger til utlån. Problemet er at den enorme regningen sendes inn i fremtiden.

Avatar
Olav har lang fartstid fra finansverden bak seg.
Email: heolav@gmail.com
Publisert: 17.12.2015

I henhold til lotteriloven er pyramidespill og pyramideliknende omsetningssystemer forbudt å opprette, drive, delta i eller utbre, fordi alle pyramidespill til slutt ender med katastrofe. Det er altså ulovlig – bare ikke når våre politikere, sentralbankene og de private bankene holder på med det. De kan forgjelde oss inntil det ugjenkjennelige mens de tjener grovt på bruk av våre penger. All denne opphopningen av gjeld må til slutt gjøres opp av kommende generasjoner av skattebetalere. Når gjelden er ute av kontroll, slik den nå er i store deler av den industrialiserte verden, rammer en økonomisk kollaps alltid middelklassen og de fattige hardest.

Pyramidespillet. Ethvert pyramidespill må vokse for å overleve. Systemet kan bare fortsette dersom gammel moro gjøres opp med ny moro. Det må stadig utstedes mer gjeld fra staten via Finansdepartement til Norges Bank, og via din lønnskonto videre gjennom banksystemet og ut i markedet. Norges Bank trykker nye penger, men vi bruker i tillegg av oljefondet for å holde pyramidespillet gående. I 2016 brukes nok til å dekke et historisk budsjettunderskudd på 25 prosent. Pyramidespill vokser inntil de kollapser. Gjelden i form av statsobligasjoner må betjenes, og til slutt innfris.
Det er på dette tidspunktet skatteinnkreveren entrer arenaen. En del av lønnen din blir trukket automatisk, og er med på å betale renter og nedbetaling av statsobligasjonsgjelden. Din lønn og din skatteinnbetaling holder pyramidespillet i gang: Statsobligasjonene må betjenes. Huslånet med nyskapt kreditt fra din lønn må betjenes. Det samme gjelder billånet skapt med kreditt fra huslånet, samt forbrukslånet skapt med kreditt fra billånet.
Den innebygde, akselererende funksjonen i bankenes pyramidespill gjør det nærmest umulig å stanse eller redusere gjeldsoppbyggingen, inntil det hele kollapser under sin egen vekt.

Fordekt utbytting. I mars 2014 slo DnB-sjef Rune Bjerke fast at det må et spleiselag til for å gjøre bankene mer solide. Bjerke uttalte at «kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente». Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
La oss forklare: Først «låner» du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen. Ditt innskudd er i praksis usikret. Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og andre DnB-kunder ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål.
Det er dette som kalles «å skape penger ut av tynn luft». Avkastningen på denne utnyttelsen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risikoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til spleiselaget, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting på kanten til bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill – et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn, til permanente gjeldsslaver.

Litt historikk. Dette spillet viste seg tidligere, da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise. Lehman hadde nettogjeld på «bare» 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller – og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen. Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risiko for at bankene kollapser.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer