Bankene og statens pyramidespill

Norges Bank, Finansdepartementet og privatbankene bedriver et sinnrikt spill for å skape penger til utlån. Problemet er at den enorme regningen sendes inn i fremtiden.

Vidar Ruud / NTB Scanpix

I henhold til lotteriloven er pyramidespill og pyramideliknende omsetningssystemer forbudt å opprette, drive, delta i eller utbre, fordi alle pyramidespill til slutt ender med katastrofe. Det er altså ulovlig – bare ikke når våre politikere, sentralbankene og de private bankene holder på med det. De kan forgjelde oss inntil det ugjenkjennelige mens de tjener grovt på bruk av våre penger. All denne opphopningen av gjeld må til slutt gjøres opp av kommende generasjoner av skattebetalere. Når gjelden er ute av kontroll, slik den nå er i store deler av den industrialiserte verden, rammer en økonomisk kollaps alltid middelklassen og de fattige hardest.

Pyramidespillet. Ethvert pyramidespill må vokse for å overleve. Systemet kan bare fortsette dersom gammel moro gjøres opp med ny moro. Det må stadig utstedes mer gjeld fra staten via Finansdepartement til Norges Bank, og via din lønnskonto videre gjennom banksystemet og ut i markedet. Norges Bank trykker nye penger, men vi bruker i tillegg av oljefondet for å holde pyramidespillet gående. I 2016 brukes nok til å dekke et historisk budsjettunderskudd på 25 prosent. Pyramidespill vokser inntil de kollapser. Gjelden i form av statsobligasjoner må betjenes, og til slutt innfris.
Det er på dette tidspunktet skatteinnkreveren entrer arenaen. En del av lønnen din blir trukket automatisk, og er med på å betale renter og nedbetaling av statsobligasjonsgjelden. Din lønn og din skatteinnbetaling holder pyramidespillet i gang: Statsobligasjonene må betjenes. Huslånet med nyskapt kreditt fra din lønn må betjenes. Det samme gjelder billånet skapt med kreditt fra huslånet, samt forbrukslånet skapt med kreditt fra billånet.
Den innebygde, akselererende funksjonen i bankenes pyramidespill gjør det nærmest umulig å stanse eller redusere gjeldsoppbyggingen, inntil det hele kollapser under sin egen vekt.

Fordekt utbytting. I mars 2014 slo DnB-sjef Rune Bjerke fast at det må et spleiselag til for å gjøre bankene mer solide. Bjerke uttalte at «kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente». Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
La oss forklare: Først «låner» du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen. Ditt innskudd er i praksis usikret. Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og andre DnB-kunder ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål.
Det er dette som kalles «å skape penger ut av tynn luft». Avkastningen på denne utnyttelsen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risikoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til spleiselaget, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting på kanten til bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill – et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn, til permanente gjeldsslaver.

Litt historikk. Dette spillet viste seg tidligere, da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise. Lehman hadde nettogjeld på «bare» 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller – og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen. Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risiko for at bankene kollapser.

Norges banksikringsfond dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene.

Mens du må stille din bolig og fremtidige lønn som sikkerhet for banklånet ditt, gir banken deg i realiteten en ubetydelig sikkerhet for pengene de «låner» av deg.
En naturlig følge av panikk i bankmarkedet er at innskyterne forsøker å ta ut pengene sine. Med bankenes reserve- eller egenkapitalkrav på mellom fem og ti prosent kan det imidlertid være bare noen få innskytere som får ut pengene før bankene kollapser. Norges banksikringsfond er til liten hjelp – det dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene. Banksikringsfondet garanterer dekning på inntil to millioner kroner, men har bare midler til å dekke cirka 26 000 kroner per innskuddskunde hvis man regner på det. Statens garanti gjennom banksikringsfondet er på 28 milliarder kroner (ultimo 2014), mens det totale innskudd i Norge er på hele 2060 milliarder kroner. Dette er få klar over i dag. Selv om grensen på to millioner som garanti på innbyggernes kontoer er vedtatt i lovs form, vil fondet når det ikke strekker til eventuelt måtte hente dekningen gjennom økte skatter, som igjen rammer de samme innskuddskundene som allerede er skatteytere.

Uten dekning. Pyramidespillet med borgernes penger foregår noenlunde likt i alle land. Vi kan se på den amerikanske sentralbanken FED (tilsvarer i denne sammenhengen Norges Bank) og US Treasury (tilsvarer i denne sammenhengen Finansdepartementet) som eksempel:
Politikerne lover folket å bruke penger de i utgangspunktet ikke har, på velferdsgoder.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. Veldig bra artikkel! Du belyser et utrolig viktig tema som folk flest blir skygget for ved et media styrt av politikere og makthaverene selv. Fed, sentralbanken i USA, er privat drevet hvor shareholderne mottar 6% utbytte fra renten de tjener. Fra 1988 til 2010, betalte amerikanse skattebetalere mere enn $8 trillioner bare på renter. Ikke nok med det, Fed er hovedsaklig eid av Rothschild familien, Rockefellers og andre elite familier.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.