I henhold til lotteriloven er pyramidespill og pyramideliknende omsetningssystemer forbudt å opprette, drive, delta i eller utbre, fordi alle pyramidespill til slutt ender med katastrofe. Det er altså ulovlig – bare ikke når våre politikere, sentralbankene og de private bankene holder på med det. De kan forgjelde oss inntil det ugjenkjennelige mens de tjener grovt på bruk av våre penger. All denne opphopningen av gjeld må til slutt gjøres opp av kommende generasjoner av skattebetalere. Når gjelden er ute av kontroll, slik den nå er i store deler av den industrialiserte verden, rammer en økonomisk kollaps alltid middelklassen og de fattige hardest.
Pyramidespillet. Ethvert pyramidespill må vokse for å overleve. Systemet kan bare fortsette dersom gammel moro gjøres opp med ny moro. Det må stadig utstedes mer gjeld fra staten via Finansdepartement til Norges Bank, og via din lønnskonto videre gjennom banksystemet og ut i markedet. Norges Bank trykker nye penger, men vi bruker i tillegg av oljefondet for å holde pyramidespillet gående. I 2016 brukes nok til å dekke et historisk budsjettunderskudd på 25 prosent. Pyramidespill vokser inntil de kollapser. Gjelden i form av statsobligasjoner må betjenes, og til slutt innfris.
Det er på dette tidspunktet skatteinnkreveren entrer arenaen. En del av lønnen din blir trukket automatisk, og er med på å betale renter og nedbetaling av statsobligasjonsgjelden. Din lønn og din skatteinnbetaling holder pyramidespillet i gang: Statsobligasjonene må betjenes. Huslånet med nyskapt kreditt fra din lønn må betjenes. Det samme gjelder billånet skapt med kreditt fra huslånet, samt forbrukslånet skapt med kreditt fra billånet.
Den innebygde, akselererende funksjonen i bankenes pyramidespill gjør det nærmest umulig å stanse eller redusere gjeldsoppbyggingen, inntil det hele kollapser under sin egen vekt.
Fordekt utbytting. I mars 2014 slo DnB-sjef Rune Bjerke fast at det må et spleiselag til for å gjøre bankene mer solide. Bjerke uttalte at «kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente». Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
La oss forklare: Først «låner» du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen. Ditt innskudd er i praksis usikret. Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og andre DnB-kunder ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål.
Det er dette som kalles «å skape penger ut av tynn luft». Avkastningen på denne utnyttelsen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risikoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til spleiselaget, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting på kanten til bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill – et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn, til permanente gjeldsslaver.
Litt historikk. Dette spillet viste seg tidligere, da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise. Lehman hadde nettogjeld på «bare» 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller – og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen. Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risiko for at bankene kollapser.
Norges banksikringsfond dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene.
Mens du må stille din bolig og fremtidige lønn som sikkerhet for banklånet ditt, gir banken deg i realiteten en ubetydelig sikkerhet for pengene de «låner» av deg.
En naturlig følge av panikk i bankmarkedet er at innskyterne forsøker å ta ut pengene sine. Med bankenes reserve- eller egenkapitalkrav på mellom fem og ti prosent kan det imidlertid være bare noen få innskytere som får ut pengene før bankene kollapser. Norges banksikringsfond er til liten hjelp – det dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene. Banksikringsfondet garanterer dekning på inntil to millioner kroner, men har bare midler til å dekke cirka 26 000 kroner per innskuddskunde hvis man regner på det. Statens garanti gjennom banksikringsfondet er på 28 milliarder kroner (ultimo 2014), mens det totale innskudd i Norge er på hele 2060 milliarder kroner. Dette er få klar over i dag. Selv om grensen på to millioner som garanti på innbyggernes kontoer er vedtatt i lovs form, vil fondet når det ikke strekker til eventuelt måtte hente dekningen gjennom økte skatter, som igjen rammer de samme innskuddskundene som allerede er skatteytere.
Uten dekning. Pyramidespillet med borgernes penger foregår noenlunde likt i alle land. Vi kan se på den amerikanske sentralbanken FED (tilsvarer i denne sammenhengen Norges Bank) og US Treasury (tilsvarer i denne sammenhengen Finansdepartementet) som eksempel:
Politikerne lover folket å bruke penger de i utgangspunktet ikke har, på velferdsgoder.
Treasury utsteder statsobligasjoner (gjeld) som kjøpes av de største bankene.
Bankene selger obligasjonen (gjelden) til FED, men heller ikke FED har penger å betale med.
FED skriver ut en dekningsløs sjekk og betaler for obligasjonen til Treasury via bankene.
Bankene tjener kommisjoner på ovennevnte handel.
Denne øvelsen gjentas hver gang staten trenger penger.
Det sinnrike systemet. Det norske Finansdepartementet og Norges Bank bytter i realiteten gjeldspapirer med hverandre, som må nedbetales av nåtidens og fremtidens skattebetalere. Finansdepartementet bruker «de nye» pengene på velferdsgoder og til å betale statens lønninger. Når din arbeidsgiver overfører lønnen din til DnB, starter pyramidespillet for alvor. Pyramidespillet har et navn – Fractional Reserve Lending (FRL) – og omtales i artikkelen «Ukontrollerbar gjeld» i Ny Tid 8. juli 2015.
La oss gi et eksempel: Du får hver måned inn 30 000 kroner på lønnskontoen din. DnB overfører elektronisk 3000 kroner til sin konto hos Norges Bank som sikkerhet, for å kunne bruke 27 000 kroner av din lønnskonto på andre lånekunder. Dernest skaper DnB penger ut av ingenting ved å overføre 2700 kroner elektronisk til sin konto hos Norges Bank. Visp, så har de brukt ditt opprinnelige innskudd til å skape ytterligere 27 000 kroner som de kan låne ut til neste lånekunde. Prosessen fortsetter inntil DnB har brukt ditt opprinnelige innskudd 10 eller 20 ganger (avhengig av reservere/egenkapitalkrav som på liksom må avsettes i DnBs konto hos Norges Bank hver gang de foretar denne elektroniske øvelsen). I praksis bruker DnB din lønnskonto (som er et lån du gir til DnB) som instrument for å skape nærmest ubegrenset med «liksompenger» som DnB kan bruke på bankens lånekunder, eller på bankens egne spekulative investeringer i finansmarkedet. Du sitter med all risiko for at dette går bra, mens DnB sitter med hele fortjenesten så lenge det går bra.
En matematisk umulighet. I tidligere artikler har Ny Tid omtalt den ukontrollerbare gjeldssituasjonen hele den industrialiserte verden befinner seg i. Verdens totale gjeld har vokst med nærmere 40 prosent siden finanskrisen i 2008, som en følge av bankenes eksponentielle kredittvekst. I de aller fleste land er det matematisk umulig å betjene eller nedbetale gjelden. Verdens totale derivatmarked har vokst fra om lag 7000 billioner kroner til cirka 17 400 billioner kroner, hvilket tilsvarer mer enn 20 ganger verdens totale BNP. Trenger verden dette derivatmarkedet for at realøkonomien skal fungere? Selvsagt ikke. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke DnB-sjef Rune Bjerke. DnB vil også være med på moroa. Derfor ber Bjerke om «dugnad» for å øke egenkapitalen og dermed muligheten for å gamble bort enda mer av andres penger. Derfor har DnB en brutto derivatportefølje på svimlende 7,4 billioner kroner, hvilket er like stort som oljefondet. Porteføljen skal angivelig ha en merverdi på 50 milliarder kroner (30 prosent av egenkapitalen), men med en slik eksponering blir det som en «tenk på et tall»-lek. Trenger DnB en brutto derivatportefølje like stor som Norges oljeformue? Selvfølgelig ikke. I tillegg har DnB en egenhandelportefølje i aksjer og obligasjoner på 300 milliarder kroner. Dette er instrumenter for å øke inntjening og dermed egne bonuser, og det er gjort med våre penger og for vår risiko. DnB bedriver regelrett gambling med kundenes innskudd, og tar seg godt betalt for det.
Overalt ser vi børs- og boligbobler som en følge av stadig mer kreditt skapt med middelklassens og de fattiges penger gjennom bankenes pyramidespill. Som en følge av dette systemet har den amerikanske sentralbanken (FED) trykket cirka. 32 billioner kroner siden finanskrisen.
Nå holder Mario Draghi, sjef for den europeiske sentralbanken (ESB), på med samme form for falskmyntneri. De kan virke desperate. Verken FED-sjef Janet Yellen eller ESB-sjef Draghi vil stå ved roret når pyramidespillet kollapser.
Norge likner mer og mer på pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil.
Derfor belaster begge to borgerne med enda mer nytrykket gjeld for å holde pyramidespillet gående. Kypros og Hellas har allerede krasjlandet og styres av Brussel. Man kan forvente krasjlanding i Spania, Italia, Portugal, Frankrike, og etter hvert også muligens Tyskland og Norge. Ingen slipper unna når kredittboblen sprekker og pyramidespillet raser sammen.
Velferdsguden. Det moderne sosialdemokratiet er håpløst insolvent. Den vestlige verden er på falittens rand, og Norge likner mer og mer på pasienten som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil – alt sammen finansiert gjennom et stats- og bankdrevet pyramidespill med folkets penger og risiko.
Dette økonomiske selvbedraget og en kommende kollaps kunne imidlertid vært unngått. Hadde bankene operert mer eller mindre fritt, ville den enkelte banks ekspansive kredittgivning umiddelbart ført til en opphopning av gjeld hos konkurrerende banker, hvilket igjen ville ført til krav om nedbetaling av gjeld fra de andre bankene overfor den ene banken som har vært for ekspansiv. På denne måten ville bankene selv sørget for selvjustis og stabilitet i kreditt- og pengemarkedet.
Spørsmålet spesielt dagens unge må stille seg, er om vi skal finne oss i at dagens politikere, sentralbankene og det private bank- og finansmarkedet bør fortsette å utstede dekningsløse sjekker som fremtidige generasjoner aldri vil kunne betale for. Når det uansett er nødt til å gå galt – hvorfor vente og se på?
