Putins maktbase – urokkelig eller vaklende?

Hvordan foregår et valg under et regime som anser demokrati som en trussel mot fred og stabilitet?

AFP/Scanpix

 

18. september 2016 går russiske velgere til urnene for å velge 450 representanter til det russiske parlamentet, dumaen.

Russlands vordende president, med bakgrunn fra den russiske sikkerhetstjenesten KGB, bekjente overfor sin forgjenger at han ikke kunne fordra uforutsigbare politiske valg, forteller Bjørn Nistad i sin Putin-biografi fra 2015. Siden Putin overtok som president, har administrasjonsapparatet vært benyttet etter alle kunstens regler til å strigle det russiske parlamentet fra et konglomerat av ulike partier – til, fra valget i 2007, å telle kun fire partier, med Putins eget Det forente Russland med over 50 prosent majoritet. De tre øvrige partiene som har vært representert i parlamentet – Kommunistpartiet, Sjirinovskijs Liberaldemokratiske parti og Sergej Mironovs Rettferdig Russland – er kjent som den «systemiske opposisjonen», som i realiteten understøttet Putin-regimets makt.

Men under parlamentsvalget i desember 2011 ble den kontrollfikserte KGB-presidentens verste valgmareritt til virkelighet. Den russiske liberale opposisjonen klarte å mobilisere flere titalls tusen til demonstrasjoner i Moskva og andre store russiske byer, som bølget i månedsvis under mottoer som «Russland uten Putin» – både frem til og i etterkant av at Putin ble gjenvalgt som president 4. mars 2012. Demonstrasjonene var de mest omfattende i Russland siden Sovjetunionens oppløsning, og minnet om Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og Maidan-opprøret som skulle følge i 2013. Demonstrasjonene representerte også det nærmeste Russland har vært en såkalt fargerevolusjon, og ble omtalt som snørevolusjonen.

«Viktig å velge riktig.» Kommentatorer påpeker at disse protestene fant sted i en gunstig økonomisk situasjon for Russland, med høy oljepris og økonomisk vekst. Årets parlamentsvalg finner sted mot en for regimet skremmende bakgrunn – av Maidan-opprøret i Ukraina i 2013, og økonomisk krise grunnet lav oljepris og internasjonale økonomiske sanksjoner. Parlamentsvalget er samtidig en generalprøve foran det avgjørende presidentvalget i 2018, hvor Putin satser på å bli gjenvalgt for en fjerde periode.

Slagordet for Putins parti Det forente Russland er ved årets parlamentsvalg Vazhno vybrat’ pravilno – «det er viktig å velge riktig». Hulheten og det desperate i slagordet avslører at Putin-regimet ser med større uro og bekymring på forholdene rundt årets parlamentsvalg enn hva propagandafremstillingen gir inntrykk av. Foruten å skulle sikre ny majoritet og kontroll i parlamentet, har Putin-regimet grunn til å frykte gjentakelse og eskalering av kontrolltapet i 2011 og 2012. Putin-regimets traumatiske erfaring fra 2011–2012 forklarer mye av Putin-regimets harde politikk mot uavhengig opposisjon innad, og mot Post-Maidan-Ukraina, med realannektering av Krim og semiannektering av Donbass.

Valgkampen finner sted når mange russere er opptatt og før studentenes ferie er over, for å motvirke opptøyer som i 2011.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.