Pussy Riot: «Vi er alle pionerer»

Paneldebatt (videoopptak): Art and Censorship Panel (2015)

Bør kunst ha politiske endringer som mål, og kan sensur av kunst snus til noe grensesprengende? Slike refleksjoner sitter jeg igjen med etter å ha sett et videoopptak fra 16. desember 2015, da kunstnergalleriet Art Net White Box i New York arrangerte en paneldebatt om kunst og sensur i samarbeid med Dukley Art Center i Montenegro. Punksangeren og aktivisten Masha Alyokhina fra Pussy Riot var blant paneldeltakerne, og foranledningen for debatten var åpningen av kvinnemuseet New Balkan Women›s Museum i Montenegro, et internasjonalt museum som skal være om, for og med kvinner.

Aristoteles mente at mennesket var et zoon politikon, et politisk vesen. Spørsmålet mange har stilt seg, er om all kunst nødvendigvis er politisk, om kunst alltid bør ha politiske endringer som mål – eller sine mulige politiske konsekvenser i mente.

For mange er svaret et opplagt ja, spesielt hvis kunstneren kommer fra et land som preges av sensur og forfølgelse av utsatte samfunnsgrupper. Aktivistiske kunstnere kan forårsake samfunnsendringer ved å sette internasjonalt søkelys og press på regjerende krefter som handler i strid med menneskerettigheter, eller ved å inspirere andre aktører til å ta stafettpinnen videre.

I tegneserieform blir sensur gjerne fremstilt som et individ kneblet med et tørkle rundt munnen (skjønt de fleste som har prøvd, vet at det er mulig å lage et bredt register av lyder i kneblet tilstand). Hva ville vedkommende ha sagt om de hadde anledning, og hvorfor har noen tatt bryet med å kneble dem? Selve kneblingen bidrar ofte til at interessen for kunstnerens budskap blir større, en uønsket bivirkning fra kneblerens side. Nettopp Pussy Riots kamp mot Putins regime er et eksempel på sensurens utilsiktede formidlingsverdi – til inspirasjon og etterfølgelse blant mindre kjente kunstnere og aktivister.

Makt og sensur. I tillegg til Masha Alyokhina fra Pussy Riot, deltok den russiske galleristen og kunstformidleren Marat Guelman i panelet. Begge er blant initiativtakerne bak museet. I tillegg deltok multikunstner Carolee Schneemann, kunstkritiker Eleanor Heartney, performancekunstner Martha Wilson og kunstner Dread Scott, som ble bedt om å dele erfaringer om å bli utsatt for sensur.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here