Månedsavisen Ny Tid kommer ikke lenger til å leveres med Klassekampen. Jeg er som redaktør glad for de to årene vi har hatt følge, og redaktør Bjørgulv Braanen har selvsagt rett til å avslutte samarbeidet.
De to avisene har sine forskjeller. Der Ny Tid holder en mer internasjonal orientering, med en økologisk og neo-anarkistisk overbygning, er nok Klassekampen mer hjemlig folkelig og nasjonalt fokusert. Lenin avviste også i sin tid anarkistene fullstendig, mens Marx nok kanskje var mer anarkistisk i sin tenkning enn mange vil ha det til. Herav vår skarpe kritikk av statsmakt, spesielt globalt.
Men 9/11-saken i forrige avis har skapt stor debatt, både i redigerte aviser og i sosiale medier. Også skittkasting. Når ble det en del av Vær Varsom-plakaten å ta alt i verste mening? Der man engasjerer seg i debatt for å beseire, fremfor i dialog for å berike?
Ny Tids hovedsak om 9/11 i forrige avis har hele syv observasjoner eller vitenskapelige fakta støttet av flere tusentalls seriøse ingeniører og arkitekter i kritikken av den offisielle, mangelfulle amerikanske NIST-rapporten om brann som hovedårsak til kollaps. Dette drøftes frisk og ansvarlig i USA. Vi representerte altså mot-stemmene, da den «vedtatte sannheten» var godt kjent.
Begrunnet mistanke er ikke ren spekulasjon. At Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen velger å bruke en helsides leder (19.9.) på å støtte NIST-rapporten – det er hans eget valg. Men han viser en underlig skråsikkerhet som her imøtegås fra eksperthold (se her). Som redaktør i Ny Tid er jeg tvilende til NIST-rapporten, noe jeg deler med tusener av seriøse mennesker som fremdeles diskuterer og forsker på hendelsene 11. september 2001. Selv NIST har tilkjennegitt at den fulle forklaringen på WTC7-bygningens totale kollaps, den har de ikke.
Jeg tror ikke amerikanerne sto bak en mulig kontrollert nedriving, som Braanen tilla meg («Inside job»). For terroristene kan ha hatt en slik motivasjon.
Vi angripes nå via induksjon fremfor rasjonell deduksjon fra argumentene. Finner man én svak kilde, generaliserer man dette til å gjelde alt i en sak. Merkelappen fra Klassekampen var «ytterligående konspirasjonsteori».
