Werner Schmidt: Peter Weiss: Ett liv som kritisk intellektuell TankeKraft förlag, 2016

Peter Weiss i 1982. FOTO: Dietbert Keßler

Psykososial revolusjonær


Peter Weiss’ politiske horisont har ingen aktualitet. Men han var en av de største forfatterne på 1900-tallet.

Email: espen.gronlie@gmail.com
Publisert: 2017-02-16
Peter Weiss: Ett liv som kritisk intellektuell
Forfatter: Werner Schmidt
Forlag: TankeKraft förlag, 2016

Werner Schmidt:
Peter Weiss: Ett liv som kritisk intellektuell
TankeKraft förlag, 2016

 

Peter Weiss (1908–1982) er en av de få intellektuelle på 1900-tallet som har noe av Karl Marx’ allsidighet. Han bør fortsatt leses. Da starter man med hovedverket, romantrilogien Motstandens estetikk (1975–81), som opprinnelig ble forbudt publisert i det DDR som Weiss hadde svoret sin lojalitet til. Verket oppsummerer Weiss’ mange lærdommer fra et langt liv i politikkens og kunstens tjeneste. Det er en gnistrende polyfon roman om et kunstinteressert arbeiderkollektiv og deres antifascistiske kamp. Verket kan bringe tankene til Jacques Rancières La Nuit des prolétaires (1981), der den franske filosofen skriver om de første organiserte sosialistiske arbeiderne hundre år tidligere. Filosofen Herbert Marcuse fremhevet Motstandens estetikk som en av vår tids få eksempler på virkelig revolusjonær kunst.

Også Mordet på Marat (1962–65) er livsfriskt drama den dag i dag, selv om Inger Hagerups oversettelse fra 1966 gir et til dels gammelmodig inntrykk. Det var med oppsetningen av dette stykket på Schillertheater i Vest-Berlin i 1964 at Peter Weiss fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Brått var Weiss kjent verden over. Ingar Bergman satte opp stykket, og i 1967 ble det filmatisert av Peter Brook under tittelen Marat/Sade. Weiss var blitt «den nye Brecht». Stykket er alt annet enn et traust historisk drama. Snarere er det eruptivt og grensepsykotisk. Selv skal Weiss ha sagt at han i dramaet forsøkte å kombinere Brecht («episk teater») med Artaud («grusomhetens teater»). Undertittelen er Forfølgelsen av og mordet på Jean Paul Marat fremstilt av pasienter på hospitalet Charenton under ledelse av herr de Sade. Sagt på en annen måte: Stykket er én del Tolvskillingsoperaen, én del Gjøkeredet.

Et sted i stykket sier Markis de Sade følgende: «I et samfunn av forbrytere / grov jeg frem forbryteren i meg selv / og utforsket ham for å utforske den tid / jeg levde i.» Sitatet gjør det lett å fornemme likheten mellom Peter Weiss og en dikter som Georg Johannesen. Og slik Johannesen er en av de største norske forfatterne på 1900-tallet, er Peter Weiss en av de største tyske. Og dermed en av verdens største.

Abonnement kr 195/kvartal

Eksil. I …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?