Psykisk helse under Regjeringen Solberg

Er regjeringens politikk egentlig forenlig med deres egen satsning på bedre psykisk helse?

Næss er lege og filosof. Fast kommentator i Ny Tid.
Email: torekierulfnaess@hotmail.com
Publisert: 16.03.2017

En av fanesakene da Regjeringen Solberg tiltrådte høsten 2013, var en økt satsning på tilbud til psykisk syke og rusavhengige. På en nasjonal konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning i januar 2014 talte daværende statsekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, psykiatriprofessor Astrid Nøklebye Heiberg, og la frem noe som fremsto som en ambisiøs plan for å gi dette feltet et realt løft: Man skulle satse på kunnskap og forebygging, budsjettene for psykiatri og rusbehandling skulle øke mer enn budsjettene for behandling av somatisk sykdom – og særlig skulle barn og unge få ekstra oppmerksomhet. Ettersom mange av dem som faller ut av videregående skole, sliter med underliggende psykiske plager, ville dette også være samfunnsøkonomisk lønnsomt, resonnerte Heiberg. Denne delen av helseomsorgen skulle dessuten komme inn under fritt-sykehusvalg-ordningen, slik at skadelig ventetid for trengende pasienter kunne minimaliseres. Alt dette høres jo bra ut. Eller?

Erfaringens biologi. Min agenda her er ikke først og fremst å evaluere hvordan det har gått med dette satsningsområdet – men jeg registrerer at man ikke har hørt like mye om psykiatri og rus fra regjeringen i løpet av årene som har gått siden tiltakene ble lansert. Det er riktignok brukt mer penger på psykiatri som lovet, fritt sykehusvalg er innført, og et pakkeforløp for psykisk helse og rus er på trappene. Helseminister Bent Høie har dessuten sørget for oppstart av et medikamentfritt behandlingstilbud som kan velges av en del psykisk syke i alle landets helseregioner, noe som virkelig er et modig tiltak. Men la oss returnere til Heibergs mer dyptpløyende visjoner om kunnskap, forebygging og satsning på de unge.

Dersom regjeringen virkelig mente alvor, ville dette være et radikalt prosjekt. Hvilken kunnskap ville de i så fall komme frem til? Og ville de vært klare til å ta konsekvensene av kunnskapen? Det kommer stadig ny kunnskap innen feltet som kalles erfaringens biologi: kunnskapen om hvordan menneskets opplevelser og livserfaringer nedfeller seg i fysiologiske mønstre som disponerer for sykdom, det være seg både psykisk og fysisk. Den banale kortversjonen av denne innsikten er at for mye stress over lang tid skaper sykdom. Erfaringens biologi forsøker å pakke ut dette poenget og feste mer kjøtt på beina i argumentet. At psykisk og fysisk vold og omsorgssvikt i barneårene skaper sykdom, er godt dokumentert. Når mekanismene bak …

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.