Psykiatrikutt i lukkede rom

Kuttene i psykiatrien vil bety økt lidelse, flere selvmord og mer vold, uttalte tillitsvalgt Are Saastad ved Gaustad sykehus til Dagbladet på onsdag.

Ny Tid

Misund er ansatt ved avdeling Granli, men er fortida i permisjon. De foreslåtte kuttene ved denne avdelingen er på 1,1 millioner kroner og vil føre til at en sosionomstilling og flere stillinger ved aktivitetsbygget etter all sannsynlighet vil forsvinne. Noen av Misunds kolleger gikk forrige uke ut i Tønsberg Blad og advarte mot de konsekvenser de foreslåtte nedskjæringene vil få.

Svekket rehabilitering

– De foreslåtte nedskjæringene vil ramme pasientene, særlig de svakeste. Politikerne sier stadig at det skal satses på psykiatrien, men rammer de mest behandlingstrendende. Budsjettkuttet vil sannsynligvis føre til at rundt tre stillinger forsvinner ved aktivitetshuset. Siden dette er fysioterapeut- og ergoterapeutstillinger, vil rehabiliteringstilbudet bli dårligere. Tverrfagligheten ved det psykiatriske tilbudet vil bli svekket.

Misund nevner også at Fylkeslegen i Vestfold har sendt et bekymringsbrev angående de foreslåtte kuttene til Statens helsetilsyn.

– Har dere flere planer?

– Vi har vært i kontakt med fagforeningen, og kanskje kommer de til å gjøre noe avslutter sosionom Kristin Misund.

Hovedtillitsvalgt i psykiatrien for FO i Vestfold, Olav Vika, bekrefter overfor Ny Tid at deler av fagbevegelsen har sine planer. Det planlegges blant annet å sende et brev til helseministeren.

– Vi har prøvd å få med sykepleierne, men de er ikke så veldig positive. Det kan ha sammenheng med at de er i streik. Legeforeningen og Psykologforeningen som også var med på utspillet i Tønsberg Blad, forsøker vi også å få med. Vi er imidlertid litt usikre på hvordan vi skal håndtere denne saken. Vanligvis hadde vi prøvd å påvirke det politiske miljøet, men sykehusreformen har gjort dette vanskeligere. Beslutningene fattes nå i et lukket styremøte og ikke gjennom politiske vedtak i åpne demokratiske prosesser. I dag er det bare en politiker som kan gjøre noe, og det er Helseministeren. Det er også vanskelig å få informasjon om det som skjer. På Granli valgte ledelsen å drøfte budsjettet med de tillitsvalgte. Men dette har ikke skjedd andre steder.

Feil utvikling

Vika er også redd for at kuttene i psykiatrien kan føre til en utvikling mot mer pleie og medisinbruk i psykiatrien. Han synes ikke debatten som har gått de siste ukene om bruk av medisiner eller ikke, er spesielt interessant. Han understreker imidlertid at den utvikling som han nå frykter med et dårligere tverrfaglig tilbud til psykiatriske pasienter – der rehabilitering, nettverks- og familiearbeid kan bli skadelidende – vil føre til nettopp mer bruk av medisiner.

Hovedtillitsvalgt for sykepleierne, Eli Fåland, sitter også som ansattes representant i styret i psykiatrien i Vestfold. Hun uttalte til Tønsberg Blad i forrige uke at de foreslåtte kuttene ikke skulle gå utover pasientene. Hun vil ikke uttale seg som styrerepresentant til Ny Tid. Men som hovedtillitsvalgt sier hun at styret er blitt pålagt å spare 8,6 millioner kroner.

– Siden alle tiltakene ikke er lagt på bordet ennå, kan jeg foreløpig ikke helt se hvilke konsekvenser det vil få. Men kuttene skal ikke gå utover pasientene, sier Fåland.

Kapasitetsproblemer

Ny Tid har fått fatt i brevet som Fylkeslegen i Vestfold sendte Statens helsetilsyn 31. januar. Av brevet går det fram at kapasitetsproblemer har vært et problem i helsetjenesten i Vestfold i lengre tid. Stram økonomi, innsparingstiltak, økt poliklinisk innsats og effektivisering gjennom kortere liggetid, har vært viktig for å gi befolkningen et bedre tilbud. Men ifølge fylkeslegen har dette skapt nye problemer ved at det samtidig har skjedd en reduksjon i sengekapasiteten i både somatiske sykehus, i psykiatrien og i sykehjem.

I tillegg til kapasitetsproblemer innenfor somatikk og psykiatri, nevnes også manglende akuttilbud i rusomrorgen. Dette fører til mange innleggelser i psykiatriske institusjoner. På grunn av manglende kapasitet innenfor Habiliteringstjenesten i fylket, har også psykiatrien vært nødt til å ta seg av de vanskeligste ADHD-pasientene.

Fylkeslegen konkluderer på følgende måte: “Problemene innen psykiatri, rusomsorg og ADHD-området er i mange tilfeller knyttet sterkt sammen. Mange mennesker i Vestfold har alvorlige sammensatte tilstander som faller inn under alle tre kategoriene. Etter fylkeslegens vurdering rammes disse særlig hardt av de kapasitetsproblemer som er beskrevet……Fylkeslegen finner at en nødvendig opprustning av tjenestene ikke lar seg gjennomføre innen de rammer som idag er gitt til psykiatrien. Fylkeslegen finner situasjonen så alvorlig at det er nødvendig å melde sin bekymring videre til Helsetilsynet”.


Løfter og realiteter

I følge samme avis, lovte statsminister Kjell Magne Bondevik og Stortinget i 1998 at 24 milliarder kroner skulle bevilges til psykiatrien i løpet av åtte år. Hittil er bare 4,6 milliarder bevilget.

Det er ikke bare i Vestfold at det kuttes i psykiatritilbudet. Hele 12 millioner kroner er kuttet ved helseforetaket Aker sykehus i Oslo. Ved helseforetaket Ullevål sykehus er det allerede kuttet 10 millioner, mens ytterligere 7 millioner ble foreslått på et møte tirsdag kveld.

I Oslo er også barne- og ungdomspsykiatrien sterkt rammet. Budsjettkuttet her er på 28 millioner kroner eller 11 prosent. Professor Terje Ogden ved Senter for klinisk psykologi uttalte til Aftenposten 7. februar at det er umulig å bruke sparekniven uten å ramme pasientene. Avdelingsoverlege Ingrid Spurkland ved Sogn Senter for Barne- og Ungdomspsykiarti sa hun var overrasket over kuttene og at de var lite hyggelige. Hun påpekte at de allerede var tynt til bristepunktet.

Hvor mye bruker så helseregionene på drift av psykisk helsevern. Ifølge en oversikt fra Aftenposten fra november 2001, basert på tall fra 2000, ligger helseregion Øst best an med 2161 kroner per innbygger. Helseregion Sør – hvor altså Vestfold – er inkludert, kommer på sisteplass med 1574 kroner. Landsgjennomsnittet er på 1837 kroner per innbygger.

Helseminister Dagfinn Høybråten uttalte forøvrig til Aftenposten samme dag at storsatsningen på psykisk helsevern de senere år hadde gitt resultater. Nesten 26.500 barn og unge fikk hjelp av det psykiske helsevernet i 2000. Det er en økning på 14 prosent fra året før. Helseministeren var imidlertid opptatt av at fagfolkene måtte bli mer effektive. Han viste til en rapport fra Sintef Unimed fra november i fjor der det går fram at en behandler i gjennomsnitt møter en person per dag.

Kommentarer
DEL