PST-vurdering skader akademia

I fjor ble 54 personer nektet å studere i Norge fordi myndighetene frykter at de skal bidra til å utvikle atomvåpen. «Dette er skadelig for det akademiske miljøet i Norge,» mener stipendiat Hamideh Kaffash, som ble sendt ut av Norge etter åtte måneder ved NTNU.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Da iranske Hamideh Kaffash fikk tilbud om en stipendiatstilling ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i 2013, pakket hun sakene sine og flyttet til Norge for å ta en doktorgrad i faget metallurgi. Men gleden skulle imidlertid bli kortvarig. Åtte måneder etter at hun ankom landet, fikk hun – som en av flere studenter fra Iran – beskjed om at de ikke fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse for å arbeide som stipendiater ved NTNU. Grunnen var at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er redde for at de kan drive teknologispionasje for Iran.
mistenkelige fagSammen med medstudent Shahin Akbarnejad fra Iran anket hun i juni avgjørelsen til Oslo tingrett, men fikk ikke medhold i retten. I påvente av ny rettssak i lagmannsretten er Kaffash nå tilbake i Iran. Hun er overrasket over utfallet av saken i Oslo tingrett. «Jeg ser denne avgjørelsen både som merkelig og motstridende,» sier hun til Ny Tid. «Jeg ble diskriminert og forskjellsbehandlet på bakgrunn av min nasjonalitet. PST gjorde dette under rubrikken ‘nasjonal sikkerhet’, og knyttet mitt prosjekt om CO2-reduksjon til atombomben. Hele NTNU har gitt uttrykk for at dette er tåpelig, men Oslo tingrett sa seg enig med PST,» forteller hun, og understreker at hun ikke har resignert til tross for tingrettens avgjørelse. «Jeg kommer til å fortsette å kjempe for rettferdighet i denne saken, uansett hva det krever. Jeg skal få PST til å be om unnskyldning for å stigmatisere en hel gruppe studenter på bakgrunn av nasjonalitet,» sier Kaffash.


Tap.
Etter å ha returnert til Iran begynte Kaffash på en doktorgrad innen materialvitenskap. Ved siden av jobber hun deltid i et selskap som produserer biler. Hun er fortsatt svært skuffet og sint over det hun mener er en feil begått av norske myndigheter. «Jeg ble beskyldt for å være en trussel mot nasjonal sikkerhet i Norge, og mistenkt for å kunne komme til å bedrive ulovlig kunnskapsoverføring til Iran. Jeg kan ikke forestille meg å bli beskyldt for noe verre,» sier Kaffash. For henne fikk utestengelsen også konsekvenser både for studieplanene og for økonomien: «Det er forferdelig å bli diskriminert fordi du er født et bestemt sted, det er noe du ikke kan noe for. Da jeg takket ja til tilbudet i Norge, frasa jeg meg samtidig en rekke andre muligheter. Jeg ble tilbudt en treårskontrakt i 2013, og satset dermed på Norge. Så ble jeg tvunget til å forlate landet etter åtte måneder ved NTNU. Jeg tapte en del penger på dette, men følelsen av denne grove diskrimineringen var langt verre enn de økonomiske tapene,» sier Kaffash.

Hamideh Kaffash og Shain Aubarnejad i Oslo  tingrett. FOTO: Privat
Hamideh Kaffash og Shain Aubarnejad i Oslo
tingrett. FOTO: Privat

Ødeleggende. En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd, som trådte i kraft 1. januar i fjor. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran. Ifølge studentavisen Universitetsavisa ble 54 personer i fjor nektet midlertidig oppholdstillatelse i Norge som følge av dette. 15 av dem skal være fra Iran.
Den nye forskriften fører også til at NTNU nå ser seg nødt til å nedprioritere studenter fra Iran fordi den økonomiske usikkerheten knyttet til å tilby dem studieplass blir for stor. Flere av studentene som har fått avslag i Norge, skal i dag ha fått stillinger ved universiteter i andre land, blant annet Sverige og USA. Kaffash mener Norges praksis kan være direkte ødeleggende for det akademiske miljøet i landet: «Universitetene i Norge våger ikke lenger å tilby studieplass til internasjonale studenter som trenger visum til Norge, noe som igjen fører til at utdanningsinstitusjonene baserer sitt valg av studenter på andre ting enn akademiske meritter,» påpeker hun. «Det er ikke bra for det akademiske miljøet å bli påvirket av politikk og bli presset av sikkerhetsstyrker, verken i Norge eller andre steder. Akademikere kan ikke jobbe effektivt hvis de hele tiden skal utsettes for unødvendig overvåkning fra ‘storebror’», sier Kaffash. Hun ønsker å rette en appell direkte til PST:
«Å diskriminere iranske studenter på bakgrunn av deres nasjonalitet er kanskje den største feilen PST har gjort. Jeg vet ikke hvem som kom opp med ideen ‘la oss utvise noen av iranerne, det kan ikke gjøre noe’, men det var en grov feil, og det tror jeg også dere vil se i tiden som kommer,» sier Kaffash.

«Jeg skal få PST til å be om unnskyldning for å stigmatisere en hel gruppe studenter på bakgrunn av nasjonalitet.»

Advokat Brynjulf Risnes
Advokat Brynjulf Risnes

Kan endres. Rundt 70 iranske studenter har siden 2013 blitt nektet oppholdstillatelse i Norge på anbefaling fra PST. Flere har blitt utvist, og NTNU har mistet elleve av sine iranske studenter. Praksisen er en del av sanksjonene mot Iran, vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Dette innebærer blant annet såkalt ulovlig kunnskapsoverføring, noe PST frykter at de iranske studentene vil kunne bedrive. I dommen som falt i Oslo tingrett i juni, omtales forhandlingene mellom de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd og Iran. Rettens vurdering skal bygge på den faktiske situasjonen da studentene fikk avslag. Hvis sanksjonene mot Iran fjernes, er ikke grunnlaget lenger likt, og studentene kan søke på nytt i henhold til reglene slik de er på det tidspunktet søknaden sendes.
Studentenes advokat Brynjulf Risnes sier til Ny Tid at han regner med et annet resultat når saken kommer opp for lagmannsretten. «Det er ingen hemmelighet at sanksjonene mot Iran har hatt liten eller ingen funksjon når det gjelder landets atomprogram, så uansett håper jeg at sanksjonene mot landet vil bli opphevet,» sier Risnes. «Resultatet av denne saken mener vi uansett er feil – tolkningen den norske retten legger til grunn i denne dommen, er såpass vid at ingen iranere i praksis skulle ha fått lov til å studere i Norge. Jeg tviler på at saken vil få samme utfall i lagmannsretten,» sier han, og påpeker at også rettsprosessen i seg selv kan føre til at akademiske prosjekter må skrinlegges: «For disse studentene er tiden rettsprosessen tar, like viktig som selve utfallet av dommen, fordi det er snakk om tidsbegrensende prosjekter. Derfor prøver vi å utforme prosessen på en måte som også tar hensyn til dette,» avslutter Risnes.

«Dette handler ikke om diskriminering, men om et regelverk Norge har forpliktet seg å følge.»

Avviser kritikk. «Dette handler ikke om diskriminering, men om et regelverk Norge har forpliktet seg til å følge,» sier seniorrådgiver ved PST, Martin Bernsen. «Sanksjonene som er vedtatt mot Iran, er grunnen til at Norge må gjøre denne vurderingen, og dette er en praksis som er spesiell for enkelte land, som Iran og Nord-Korea. Dernest spiller faktorer som type fag, akademisk grad samt andre individuelle vurderinger inn under rådgivning fra PST,» sier Bernsen. Han har overfor Universitetsavisen tidligere hevdet at Norge er mer liberalt overfor Iran enn enkelte andre land. Til Ny Tid forteller han at studienivå også har relevans for vurderingen. Han sier også at han har forståelse for at dagens praksis kan virke frustrerende. «Dette handler ikke om å ta ting personlig, men om regler som må følges. Når det er sagt, har PST forståelse for at det må være frustrerende å påbegynne et studie og holde på i flere måneder før man får kontrabeskjed om opphold og må forlate landet,» sier han. «PSTs rolle i dette er å etterforske og forebygge masseødeleggelsesvåpen. At kilden du har snakket med mener at PST har gjort en grov feil, ønsker jeg ikke å kommentere,» avslutter Bernsen.


carima@nytid.no

 

---
DEL