Protestfestivalen

ALTERNATIV FESTIVAL: Motvindfestivalen er beviset på at en kulturfestival av ypperste kvalitet kan gjennomføres uten etisk tvilsomme sponsormidler
Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 01.07.2019

Motvind musikkfestival
Victoria Jazzscene 4.–6. juli

Som Motvindfestivalen selv fastslår: Norsk kulturliv sponses i stor grad av «skitne» penger (www.motvindfestivalen.no). En aktiv gjeng med ildsjeler protesterer mot krigsprofitører, våpenproduksjon og eksport av dødbringende våpenmateriell. De har verken lenket seg fast eller stått foran Stortinget og demonstrert og skreket, heller ikke har de laget en brennhet dokumentar. De har valgt å protestere i form av en årlig musikkfestival pro fred, pro frihet og pro kvalitetsmusikk: Motvind. Gjennom denne beskjedne, men svært dynamiske og ikke minst kompromissløse festivalen har de siden 2016 årlig protestert mot den dance macabre som eksisterer mellom norsk kulturliv og det de omtaler som tvilsomme selskaper: Kongsberg Gruppen, Nammo og Equinor.

Ildsjeler

Ildsjelene i Motvind kulturlag mener oppriktig at våpen, ammunisjon og olje ikke har noe med kunst og kultur å gjøre. Lar man seg sponse, bidrar man til renvasking av selskapenes samvittighet og tildekking av deres lyssky geskjefter. Motvinds formuleringsevne og gjennomføringskraft har resultert i et kulturlag med egne utgivelser av magasin, musikk og snart en diktsamling, i tillegg altså til den årlige festivalen. Motvinds polyfone protest står imidlertid ikke uimotsagt. På siden sin har de lenker til hissige leserinnlegg og motsvar. Kongsberg Jazzfestival støttes kun med tre prosent av Kongsberg Gruppen, bedyrer festivalsjefen i et av innleggene som er gjengitt. Hovedsponsor TechnipFMC er derimot dypt engasjert i utvinning av olje og gass.

Hva så med støtten Motvind og andre får via Kulturrådet, hvor ren er den? Motvinds programsjef Andreas Røysum prøver å nå igjennom med sin argumentasjon via en svært medtatt mobil. Den utdaterte kommunikasjonsenheten sier sitt om at idealismen har sin pris. Det etiske spørsmålet engasjerer oss begge, og en god stund prøver vi å samtale til tross for at kun bruddstykker av argumentasjonen er hørbar. Utålmodige og resultatorientert avtaler vi å la dialogen fortsetter per e-post.

Maskineriets pris

Det er komplisert å være en del av et maskineri som Norge, påpeker Røysum. Oljefondet kan ha investeringer i så mye som 400 våpenselskaper over hele verden, så problematikken med skitne penger dreier seg naturligvis ikke bare om at Kongsberg Jazzfestival sponses av våpenprodusenter. Problemet er så stort at vi alle er en del av det enten vi vil eller ei, og det er nettopp derfor det er så viktig at vi tar tak i det! Det finnes veldig mange måter å vise at man bryr seg på.

Den gjengse festivalgjenger er selvfølgelig mer opptatt av musikken, været og halvliteren sin enn av hvilken menneskelig lidelse eller miljøbelastning som betaler for konsertgildet. Motvind lager motfestival for å høyne bevisstheten. Samtidig insistere de på at deres egen festival skal være tilgjengelig uansett publikums lommebok og ha musikk som byr på store opplevelser. Ikke i form av navn fra musikklister og avisoverskrifter, men mer alternativ musikk som publikum kan få et uventet møte med. Det er gledelig at flertallet av festivalmusikerne også er dyktige kvinner som befinner seg langt utenfor den konvensjonelle boksen.

Mangfold og kvalitet

For min del var fjorårets beste konsert-/performanceopplevelse Motvinds matinéforestilling i den uavhengige bokhandelen og kafeen Cappelens Forslag, hvor Signe Emmeluths rytmiske blåsing, pesing og sporadiske saksofontraktering fullstendig hensatte det stappfulle lokalet i ekstatisk undring og spontan glede. I år ser jeg fram til noe så unikt som en gitarkvartett av kvinnelige tuareger: Les Filles De Illighadad fra Niger. De får følge av folketoner fra Hellas, frijazz og to av Skandinavias hippeste stemmer innen avantgarde jazz foruten et par av jazzens legender fra inn- og utland. Mangfoldet stopper ikke der.

Livsbejaende kvalitetsmusikk kan være en smart form for protest. Endring tar tid. Å flytte investeringer over til grønne fond er mulig, men krever mer. Avkastningene vil være andre i sum og når det gjelder tidsperspektiv. Lar det seg så gjøre å ha en seriøs festival uten uetisk sponsing i høykostlandet her i det kalde nord? Motvind er beviset, men det krever offervilje, entusiasme og lagånd. Produktiv kollektivisme som påvirkningsfaktor er ikke nok; publikum må også kjenne sin besøkelsestid. For protestfestivalen er det allerede i starten av juli.

Se www.motvindfestivalen.no

Gratis prøve
Kommentarer