Berta Cáceres (1971–2016) var en honduransk miljøaktivist, urfolksleder og medgrunnlegger av Council of Popular and Indigenous Organizations of Honduras (COPINH) sammen med sin daværende ektemann Salvador Zúñiga. Paret fikk fire barn, og selv om de ble skilt i 2000, fortsatte de å lede organisasjonen sammen.
Etter flere år med dødstrusler, og bare ett år etter at hun mottok en miljøpris, ble Cáceres skutt og drept av leiemordere i sitt eget hjem 2. mars 2016. En annen aktivist, Gustavo Castro, ble såret under angrepet. Cáceres ble 44 år gammel.
Drapet på Berta Cáceres i 2016 utløste et raseri internasjonalt, men raseriet stanset ikke blodbadet.
Forfatteren Nina Lakhani jobber som reporter for avisen The Guardian i USA. I boken undersøker hun koblinger mellom korrupte statlige tjenestemenn og organisert kriminalitet gjennom samtaler med Cáceres’ familiemedlemmer og andre politiske skikkelser som kjente miljøaktivisten.
Lakhani skriver at hun selv har havnet i skuddlinjen gjennom sitt arbeid med boken, men at dette er en risiko hun er villig til å ta, siden hun mener det er viktig å finne Berta Cáceres’ drapsmenn og bakmennene.
Geriljakvinnen
Cáceres tilhørte lenca-urfolket i La Esperanza i Sørvest-Honduras. Hun vokste opp på 70-tallet, en tid med uroligheter og vold i Sentral-Amerika. Moren Austra Bertha Flores López (f. 1933) var sykepleier, jordmor, aktivist og politiker i Liberalpartiet og hennes største forbilde. Moren ble valgt som ordfører i La Esperanza to perioder på rad, hun var kongresskvinne og guvernør i Intibuca-departementet.
Sammen med ektemannen deltok Cáceres i flere geriljagrupper. Paret smuglet krigere som Fermán Cienfuegos, leder av Fuerzas Armadas de la Resistencia Nacional i El Salvador, inn og ut av landet og eskorterte ham mellom Nicaragua og El Salvador, ofte gjennom huset til Cáceres’ mor.
Cáceres ble kritisert for å neglisjere sine egne barn barna ved å prioritere den politiske kampen foran morsrollen. Sannheten var at hun elsket barna sine, men hun elsket også sitt land.
I 1993 stiftet hun og ektemannen COPINH i den hensikt å gjenopplive lenca-folkets formuer i Honduras. Paret mente det politiske klimaet var riktig for å snakke om menneskerettigheter, urfolks rettigheter og demilitarisering i Honduras. Året før undertegnet man fredsavtalen som avsluttet borgerkrigen i El Salvador, og den guatemalske maya-feministlederen Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels fredspris. FN erklærte dessuten 1993 for verdens første internasjonale år for urfolk.
Dambygging hos lenca-urfolket
I 2006 spurte en gruppe lencaer fra Rio Blanco om Cáceres kunne undersøke det nystartede konstruksjonsarbeidet som pågikk i deres område. Hun fant ut at det skulle bygges fire dammer for vannkraft i Gualcarque-elven, et samarbeidsprosjekt mellom kinesiske Sinohydro, Verdensbankens Internasjonale Finansieringsinstitutt (IFC) og det honduranske Desarrollos Energéticos (DESA).
Så fulgte statskuppet i Honduras i 2009, der den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya (f. 1952) ble avsatt og ført til Costa Rica av maskerte menn. Roberto Micheletti Bain (f. 1943) ble landets nye president.
Drapet på Cáceres var finalen i en statsstøttet ulovlig kampanje mot Cáceres og COPINH.
Cáceres nest eldste barn, Bertha, beskriver statskuppet slik: «Etter kuppet var USAs politikk å ignorere det honduranske folket, og USA legitimerte dermed en ulovlig overtakelse. Siden den gangen har vi levd i et militarisert samfunn med grov vold og kriminalisering av demonstrasjoner. Moren min ønsket å bygge opp et bedre Honduras, men det håpet døde med kuppet.»
Cáceres fant ut at damutbyggerne hadde brutt internasjonal lov ved ikke å konsultere urfolket i forkant. Lenca-folket var svært bekymret for at prosjektet skulle hindre deres tilgang til vann og mat og komme i veien for deres tradisjonelle levevis i pakt med naturen. Cáceres jobbet sammen med dem om en protestkampanje mot utbyggingen.
Demonstranter ble drept
Under en demonstrasjon i juli 2013 drepte det honduranske militæret et medlem av COPINH og skadet tre andre. Lenca-folket rapporterte hyppig om trusler og trakassering fra arbeidere som jobbet med vannkraftutbyggingen, og stadig ble medlemmer av COPINH drept.
Etter hvert kom Amnesty International med krav om at myndighetene i Honduras måtte stoppe kriminaliseringen av protester og demonstrasjoner, og ville at trusler mot menneskerettighetsforkjemperne skulle etterforskes. Situasjonen var svært tilspisset. I februar 2016 ble over 100 demonstranter arrestert av sikkerhetsvakter.
I perioden 2010–2015 ble Honduras regnet for å være det farligste landet i verden for alle som demonstrerte mot ødeleggelse av naturen, ifølge tall fra den London-baserte gruppen Global Witness. Drapet på Berta Cáceres i 2016 utløste raseri internasjonalt, men raseriet stanset ikke blodbadet. Landet var livsfarlig også for den som ville forsvare loven, med minst 151 advokater drept i årene 2010–2018. Etter kuppet økte også volden mot LHBT-miljøet. I tillegg ble ytringsfriheten angrepet: Over 75 journalister ble drept fram til 2018, ifølge National Human Rights Commission (CONADEH).
Vi lever i en tid der klimaet er i fare, og tiden er vår verste fiende fordi den sakte, men sikkert renner ut. Samfunnet må forandres radikalt hvis vi skal kunne redde planeten. Berta Cáceres var en av dem som jobbet for disse forandringene. Men arbeidet ble ikke fullført. Drapet på Cáceres er ikke bare en forbrytelse mot hennes familie, COPINH, Lenca-folket og det honduranske samfunnet, men en forbrytelse mot hele menneskeheten.
En statsstøttet kampanje
Hvem drepte egentlig Berta Cáceres? I desember 2019 ble sju menn tiltalt og dømt: Elvin Rapalo, Henry Hernandez, Edilson Duarte og Oscar Torres Velasquez ble idømt 34 års fengsel for drap og 16 år for drapsforsøk. Tre andre fikk 30 år for sin deltagelse, blant dem en tidligere militæroffiser, en tidligere soldat og en leder i damprosjektet. Men disse mennene utgjør bare toppen av isfjellet, ifølge boken.
Tidligere direktør av DESA, David Castillo, har siden mars 2018 sittet varetektsfengslet, siktet for organisering og tilrettelegging av drapet. Rettssaken pågår fortsatt.
Cáceres’ familie og COPINH har blitt anerkjent som ofre, og deres advokater jobber iherdig med å bevise at drapet på Cáceres var finalen i en statsstøttet ulovlig kampanje mot Cáceres og COPINH. Castillos advokater insisterer på at han er uskyldig og offer for politisk forfølgelse.
Berta Cáceres var en av de mest profilerte miljøforkjemperne fra Honduras, men det finnes også mange andre som kjemper for miljøet og urfolks rettigheter. 23. juli 2020 publiserte Nina Lakhani en artikkel i The Guardian om at fem menn fra Garifuna-folket i Honduras kun uker etter drapet på Garifuna-leder Antonia Bernández hadde blitt kidnappet av tungt bevæpnede menn iført politiuniform. Alle fem kjempet mot tyveri av landområder og prøvde å forhindre nye tvangsutkastelser.
