Prosessen mot Milosevic

Prosessen mot Milosevic er en logisk konsekvens av det moderne opplysningsprosjektet som setter det ukrenkelige menneskeverdet over alle etablerte ideologier, religioner og nasjonalismer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Prosessen mot Slobodan Milosevic har begynt. Som en bortskjemt og brysom elev satt eks-presidenten skolerett foran en forsamling morske rektorer som forsøkte å få bråkemakeren til å forstå alvoret i situasjonen. Egentlig hadde eleven bestemt seg for å holde kjeft, for på den måten å komme fortere ut i skolegården, men den stramme maska slo sprekker; min tilstedeværelse på dette kontor er under min verdighet.

Man skulle tro at den tidligere diktatoren forsto seg på makt. Milosevics opptreden vitner om at livet hans er snudd på hodet uten at han helt skjønner hva som har skjedd. Som om han var en av sitt eget lands dissidenter, insisterer Milosevic på at domstolen og tiltalen er falsk. Om så skulle være tilfellet, burde Milosevic vite at det ikke spiller noen rolle; i Vesten er det krigsforbryterdomstolen i Haag som bestemmer, og det er de samme seierherrene som definerer og skriver samtidshistorien. Serbia hadde Milosevic, Vesten hadde milliarder. Mer komplisert trenger man ikke å gjøre politikk.

Men prosessen mot Milosevic handler om mer enn politikk. Politikk er konkret, til tross for at det skjuler seg abstrakte ideologier bak. Anklager om «forbrytelser mot menneskeheten» er abstrakt, til tross for at det skjuler seg konkrete massegraver bak.

Slobodan Milosevic er den første tidligere statslederen som har blitt utlevert til en internasjonal rettsinstans, og slik vil både prosessen og utfallet (som er gitt) skape presedens. Selv om tiden er over da statsoverhoder ble innsatt av Gud, hviler det likevel en magisk og mytisk aura over markante statsledere. Slobodan Milosevics jerngrep på Balkan gjennom 12 år, har allerede gjort ham til en historisk skikkelse på linje med de verste vi vet om. Krigene på Balkan, i sær angrepet på Kosovo, risset opp de evige konflikters dikotomi; Milosevic inkarnerte ondskapen, Nato bar flymaskiner forkledd som fredsduer. Slaget om Kosovo handlet ikke bare om geografi, men om begrepsmakt. Vesten og dens medier definerte hvilken banehalvdel kampen skulle foregå, og kom seirene ut som ventet; Nato holdt pressekonferanser, Milosevic drev med propaganda. Utfallet ble en seier for menneskerettighetene. En seier for Milosevic ville satt oss inn i en tidsmaskin; tilbake til middelalderen, eller steinalderen, om man vil. Eller enda verre; til Hitlers Tyskland.

Rettssaken i Haag har derfor sterke arketypiske trekk. Milosevic er anklaget for «forbrytelser mot menneskeheten». I dagens målestokk finnes det ingen verre forbrytelse, for den favner alt. Enhver straff vil være for liten, enhver prosess vil være for mild, skal man dømme etter anklagene. En anti-Milosevic-demonstrant ble avbildet utenfor fengslet i Haag med plakaten «Send him to Texas».

Skal man imidlertid fullføre arketype-refrenget, er den amerikanske presidentens vanlige dødsstraff for lettvint. Avisa Information kan derimot avsløre at det danske justisdepartementet har ferdigforhandlet en avtale med Haag-tribunalet som legger opp til at Milosevic og hans medsammensvorne kan sone sin straff i Danmark. Mer prosaisk er det vanskelig å gjøre utgangen på kanskje etterkrigstidens viktigste rettssak. Etter Haag finnes det ingen annen vei for Milosevic enn veien til helvete for å sone evig pine i den første sirkel. Problemet er naturligvis at sivilisasjonens fremste vokter ikke kan nedverdige seg til å finne en egnet straff som står til forbrytelsen, kanskje kan de ei heller synke ned til Texas.

Prosessen mot Milosevic er en logisk konsekvens av det moderne opplysningsprosjektet som setter det ukrenkelige menneskeverdet over alle etablerte ideologier, religioner og nasjonalismer. Prosessen mot Milosevic viser at statsledere – forhåpentligvis også Vestens ledere med årene – står i fare for å straffes for sine ugjerninger på lik linje med småkjeltringer.

Men mest av alt bærer prosessen mot Milosevic bud om at man har kommet et skritt nærmere en internasjonal rettsorden som fungerer etter intensjonene. I bunn ligger det et knippe filosofiske og abstrakte prinsipper som filosofer har brukt århundrer på å rendyrke, og som Slobodan Milosevic og hans intellektuelle informasjonskorps krenket på konkret vis hver eneste dag som leder av Rest-Jugoslavia. Prosessen mot Milosevic viser foreløpig at det er mer makt i filosofien og litteraturen enn det er i tomme slagord, og prosessen mot Milosevic viser at virkeligheten fortsetter langs sine mytiske spor.

---
DEL

Legg igjen et svar