Prolog til en politikk

Det finnes tre maktfilosofier som alltid ender med å overraske status quo.

Oslo november 1976. Forfatter Stein Mehren. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix

Å snakke om makt i forbindelse med seg selv, regnes for ukultivert og farlig. Makt er et ord som etter hvert er blitt upassende når man snakker om demokratiet og dets problemer. Men at ethvert samfunn må styres, er nesten alle enige om. At vi derfor diskuterer statens styre, uten å diskutere fenomenet makt; det er det som er farlig! Ved å glemme det reelle begrep «makt», kan vi glemme å gjenkjenne fenomenet makt – inntil vi en dag oppdager vår maktesløshet, eller at vi besitter makt vi hverken kan kontrollere eller utøve.

Det er svært få av oss som virkelig forsøker å leve ut demokratiet i dag, og som bruker den makt vi er tildelt.

Det er tre slags maktfilosofier som stadig overrasker status-quo-demokratiet, fordi det sjelden eller aldri tar opp maktproblemet, men stoler på sine institusjoner og en eller annen slags naturlig iboende utvikling. Disse tre maktfilosofier er:

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL