Bestill sommerutgaven her

Programmessige programmer

Overveldende lesning er det knapt, men slapp språkføring og høy floskeltetthet til tross: Gi partiprogrammene en sjanse i innspurten før valget.

[valg] Det er helt galt å si det har vært en lidelse å lese gjennom samtlige partiprogrammer – slik de er lagt ut på internett – foran kommunevalget i Oslo. Man lærer faktisk ganske mye av å lese hva partiene hevder å stå for, og jeg vil oppfordre alle til å studere programmene – ikke bare for å gjøre et mer velfundert valg, men også for å skjønne hva lokalpolitikerne faktisk driver med. Altfor få er genuint opptatt av lokalpolitikk, og vi får sannelig ikke for mye backing fra sentralistiske medier som lar de sedvanlige rikspolitiske frontfigurene snakke om alt annet enn de konkrete sakene dette valget faktisk dreier seg om.

Årets valgkamp har da også vært drepende kjedelig. At Martin Kolberg i fesjåets tidlige fase gikk ut og kalte valget en folkeavstemming om det rødgrønne prosjektet, bidro til å holmgangifisere det hele. For lokalvalgkamp handler ikke nødvendigvis om ideologiske tvekamper. Nei, selv RV/Rødts ordførerkandidater rundt om i landet understreker lokalpolitikkens løsningsorienterte . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Den større skogsbiotopen av gjensidig avhengige arter

Natur: Hva med verdens siste fem megaskoger og de som lever i dem? De intakte skoglandskapenes har uvurderlig betydning for klimaet.

Hvorfor der er noget og ikke bare intet

Venedig: Dette års kunstbiennale i Venedig føles som afslutningen på en menneskecentreret tid, en tid hvor mennesket med sin usårlighed, selvtilstrækkelighed, den hvide mand som verdens centrum er under angreb. Nu er det kvindens tur til at stille de store spørgsmål, om livets hellighed, om forbundethed, om menneske og teknologi, om hvad der kommer efter «mennesket».

Rabulist, litteraturforsker, politiker og dikter

Biografi: «Den som ikke er gal på sin egen måte, må delta i den kollektive galskapen.» Dette er en av Georg Johannesens (1931–2005) mest treffende selvkarakteristikker, skriver Alfred Fidjestøl i en ny biografi om dikteren, politikeren og retorikkprofessoren.

Periferien urbaniseres

Bilaget: Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Kvinnelige arbeidere i uformell sektor

WIEGO: Den uformelle økonomien stigmatiseres ofte som en «skyggeøkonomi» og karakteriseres som illegal og uetisk. Slik generalisering er urettferdig overfor den store majoriteten av to milliarder uformelle arbeidere som prøver å tjene til et verdig liv.

Bykrig og manglende sosial stabilitet

Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.

Planetær urbanisering

Globalisering: Villmark forsvinner; kontinenter knyttes sterkere til hverandre; skillet mellom by og bygd blir mer uklart; og urban ulikhet tiltar.

Planeten er urbanisert

By og land:Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.

Finnes en fremtid for fattigfolk i byen?

Urbanisering: Å flytte fra landsbygda til byen har løftet mange mennesker ut av fattigdom, særlig i utviklingsland. Byen gir bedre tilgang til arbeid, tjenester og frihet fra hemmende sosiale normer. Samtidig kan livet for byens fattige være vanskelig.

Hvem er det egentlig omformingen av Nikel gjennomføres for?

Russland: Nikel er historisk sett en «monotown» – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft.

Mellom bolig og hjem

Trondheim: Transmigranter befinner seg i en sårbar arbeidssituasjon. Boligalternativene som er tilgjengelige for transmigranter, inkluderer sovesaler, private boliger omgjort til kollektiv, telt, varebiler og mest populært: brakker.

Urbaniseringens konsekvenser for bistandspraksis

Fattigdom: Over en milliard mennesker, 24 prosent av verdens urbane befolkning, regnes i dag som slumbeboere. Og flyktninger flest havner ikke i overfylte leire i Europa, men som fordrevne migranter i mellomstore og små byer i Asia og Afrika. Bistanden har i dag en motvilje mot å engasjere seg innen byområder og urbaniseringstematikk.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte