Profitt, ikke ytringsfrihet

Onsdag kveld sendte TV2 et reklameinnslag for Fremskrittspartiet, og trosset dermed forbudet mot politisk TV-reklame. At et «lov-og-orden-parti» som Frp velger å bryte loven framfor å arbeide for en lovendring gjennom politiske kanaler, bare understreker partiets inkonsistens. At TV2 velger å sende reklamefilmen, viser at de er ivrige på å slå kloa i store deler […]

Ny Tid

Onsdag kveld sendte TV2 et reklameinnslag for Fremskrittspartiet, og trosset dermed forbudet mot politisk TV-reklame. At et «lov-og-orden-parti» som Frp velger å bryte loven framfor å arbeide for en lovendring gjennom politiske kanaler, bare understreker partiets inkonsistens. At TV2 velger å sende reklamefilmen, viser at de er ivrige på å slå kloa i store deler av budsjettene til politiske partier og interesseorganisasjoner.

Dette dreier seg nemlig ikke bare om de – tross alt – relativt få kronene norske partier bruker på valgkamp i dag. Det dreier seg også om informasjonsmidlene til fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og andre som ønsker å nå ut med sitt syn. Samtidig vil det, dersom politisk TV-reklame blir lovlig, føre til at partiene bruker mindre penger på dialog med velgerne, og mer på enveiskommunikasjon gjennom TV-skjermen. Det vil være et demokratisk problem, og en trussel mot reell fri ytring.

Diskusjonen om politisk reklame på TV kan heller ikke ses løsrevet fra debatten om pengegaver til partiene. De fleste i Norge vil være enige i at et partis gjennomslag skal henge noenlunde sammen med partiets oppslutning. De store pengegavene til Høyre og andre partier utfordrer dette – det samme gjør pengegavene fra LO til Ap, om enn disse pengene kommer fra medlemmer i en organisasjon som står nær partiet politisk.

Det er all grunn til å vente at presset for pengegaver til partiene vil øke dersom politisk TV-reklame blir vanlig, og at det er partiene med de rikeste onklene som får den største oppmerksomheten. Slik vil vi rett og slett ikke ha det i Norge.

Kåre Valebrokk og TV2 befinner seg i en høyst lukrativ stilling i Norge, som eneste riksdekkende, etersendte kommersielle TV-kanal. Politikerne har bevisst satset på at også det privateide TV-markedet skal domineres av kvalitet og folkeopplysning.

Når Valebrokk med overlegg bryter norsk lov, ikke i noen edel hensikt, men kun for å gjøre egen lommebok litt feitere, må det nødvendigvis få konsekvenser for TV2. Det mest umiddelbare må være å bruke de mulighetene staten har for bøtelegging.

Men på sikt, og særlig ettersom det ikke er første gang TV2 sender politisk TV-reklame som mediepolitisk provokasjon, bør Stortingets mediepolitikere enes om at TV2s konsesjon henger på kravet om å respektere konsesjonskrav og norske lover.

Det er nemlig det eneste som kan stoppe TV2: Det må koste mer å bryte lovforbudet mot politisk TV-reklame, enn de potensielt kan tjene på det.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.