Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Erich Fromm som teoretiker

Dag Østerberg
Dag Østerberg
Forfatter, professor. (1938–2017) Siden 1960-årene vært en av Norges fremste sosialteoretikere og intellektuelle, som bl.a. har gitt viktige bidrag til den såkalte positivismedebatten og vist en kritisk profil i sine skrifter.
FREUD/MARX / Har historisk materialisme («marxismen») et mangelfullt begrepsverk når den skal tyde vår tids kapitalistiske samfunnsformasjoner?

Hvorfor styrter ikke industrisamfunn med kapitalistisk produksjonsmåte sammen? Hvorfor er senkapitalismen mer seiglivet enn økonomisk teori skulle tilsi? Tendensene innen kapitalismen som produksjonsmåte har i betydelig grad vært dem som Marx forutsa, men tendensene innen politikken har avveket temmelig sterkt fra det han forventet og gikk inn for. Hvorfor ble det f.eks. ikke noe av sosialismen her i landet etter siste krig?

Fromm anser teorien om «dødsinstinktet» som en villfarelse.

På det teoretiske planet står vi her overfor spørsmålet om historisk materialisme («marxismen») har et mangelfullt begrepsverk når den skal tyde vår tids kapitalistiske samfunnsformasjoner. Dette spørsmålet har beskjeftiget mange i vårt århundre, og viktige bidrag til svar blir stadig framsatt. Særlig er det forholdet mellom Marx og Freud («psykoanalysen») som har tiltrukket seg oppmerksomheten: Kan Freuds innsikter føyes til Marx» på en slik måte at vår innsikt i samfunnet blir større? Og i så fall – hvordan skal det gjøres? Jean-Paul Sartre har sin mening om det, likeledes Herbert Marcuse (som jeg har omtalt tidligere i Orientering; se nytid.no). Atter et standpunkt forfektes av Erich Fromm, en av verdens mest kjente psykoanalytikere, som allerede har vunnet en stor leserkrets i Norge. I en nylig utkommet bok, Om Marx og Fromm, drøfter han i en rekke artikler Marx» og Freuds lære og hvordan de forenes på den mest fruktbare måten.

Fromm ser i Marx en foregangsmann på psykologiens område – en som gjennomskuet kapitalismens menneskeoppfatning, som innså at menneskenes evner forkrøbles under kapitalismen, og som djervt laget et begrepsmessig skille mellom virkelige og innbilte behov, mellom egentlige og fremmedgjorte former for virksomhet, mellom ekte og falsk rikdom osv. Marx oppfattet menneskenaturen som «dynamisk» med Fromms ord, mens datiden stort sett hellet til et uforanderlig, «statisk» menneskebilde.

Instinktene og driftslivet

Om Freud hevder Fromm at han var et utpreget borgerlig menneske, på godt og vondt, og at hans tenkning endret seg som uttrykk for hans borgerlige klasseinteresse. Før 1. verdenskrig var Freud optimist og livsbejaer, en barnas frigjører på teoriens område – mens han i mellomkrigstiden utviklet en mer og mer dyster livsanskuelse, hvor begrepet om dødsdriften får stor betydning. Fromm anser teorien om «dødsinstinktet» som en villfarelse, og betrakter Freud først og fremst som han som grunnla en vitenskap om instinktenes og driftslivets egenart. Gjennom den psykoanalytiske metoden innvinnes kunnskap om hvordan vårt bevisste liv påvirkes av krefter vi ikke har bevissthet om I vårt eget sinn, altså «det ubevisste».

Freuds tenkning endret seg som uttrykk for hans borgerlige klasseinteresse.

Fromm hevder så at forstokkete, konservative, autoritære holdninger – altså holdninger som hemmer sosialismens framvekst – ikke umiddelbart må tolkes som uttrykk for motsetningene innen produksjonsmåten, for eiendoms- og klasseforholdene. Dette er den historiske materialismens sedvanlige feil, av mangel på psykoanalytisk kunnskap. Man må prøve å la instinktet være en formidler av klassemotsetningene. Produksjonsmåte og driftssystem frambringer sammen det ideologiske slør som hindrer mennesker i å erkjenne produksjonsmåten i dens virkelighet. Psykoanalysen kan, sier Fromm, «vise hvorledes den økonomiske situasjonen blir omformet til ideologi via menneskets instinktuelle liv.»

Det er ikke fritt for at samfunnsteorien befinner seg i en temmelig oppløst tilstand for tiden. På den ene side har så vel begivenhetens gang som vitenskapelige undersøkelser spjæret det ideologiske sløret hvorigjennom senkapitalismen framtrer som et glatt fungerende system. Harmoni-funksjonalismen har sett sin beste tid, i hvert fall inntil videre. På den annen side har historisk materialisme ikke lett for å fange inn de nye trekkene i samfunnsbildet, eller prege nye begreper som kan veilede den sosialistiske praksis. Så lenge ikke historisk materialisme kan gi en overlegent bedre forståelse av foreteelser som f.eks. «sniffing» eller «stress», er det kanskje ikke så rart at det er forsiktighetens partier, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som høster den umiddelbare fordelen av disse svakhetstegnene.

Økologiske trusler

Vekst- og velstandsideologien nyter stadig mindre tillit ikke minst grunnet økologiske trusler, og sosialistenes sjanser skulle være øket betydelig. Men lar de seg utnytte? Bare dersom vi forstår forholdet mellom landets økonomiske situasjon og de politiske holdningene hos de forskjellige befolkningsgruppene bedre enn hittil. Erich Fromms teori er et tankevekkende bidrag, som også de av oss som ikke er erklærte tilhengere av Freud kan hilse velkommen i norsk språkdrakt.

190 sider, kr. 21.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Bevaring av villaksen

«Nå er de på vei til å gjøre de samme feilene på Island som man har gjort i Norge. Vi har allerede sett forferdelige...

Hvem tar vare på laksen?

ISLAND:Lakseoppdrett er en ekspanderende industri som fôres opp av flere norske investorer, og Islands biomangfold ligger i potten. På naturskjønne Island står et bittert slag mellom oppdrettsnæringen og lokale aktivister. De åpne merdene er en tikkende bombe for både miljø og dyrevelferd.

Når sannheten blir truende

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

Kunsten å bevege

HUMAN DOKUMENTARFILMFESTIVAL: De norske dokumentarene Ibelin og Ukjent landskap, som begge har bemerket seg sterkt internasjonalt, forteller rørende historier om særegne individer – men gir samtidig berikende perspektiver på vårt sosiale liv. Begge filmene gir hjertevarme skildringer av et menneske som ikke lenger lever, men som har etterlatt sterke avtrykk.

Da muslimer, jøder og kristne levde side om side

ETNISITET: Maimonides anses som en av de viktigste jødiske tenkerne noensinne. I hans tid var relasjonen mellom det muslimske, det arabiske og det jødiske gjensidig berikende. Heller enn å betrakte relasjonen mellom jøder og arabere på en polarisert måte, viser Maimonides’ eksempel at deres fiendskap er overflødig og intellektuelt utmagrende. Konflikten dreier seg ikke om religion, til det har jødedom og islam altfor mange sentrale likheter.

Afropessimisme, afrofuturisme og afropolitanisme

AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.

Hvordan vi sanser andre mennesker og verden

SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?

Respektfuld og kærlig humoristisk

DOKUMENTAR: I sort-hvide velkomponerede billeder følger Øystein Mamen fire mænd i Halden fængsel. Alle indsatte har begået særlig grov kriminalitet. Han viser hvad anerkendelse og næstekærlighed kan gøre ved mennesker.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.