Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Problematisk menneskehandel

Har du lagt merke til hvordan alt vi ikke liker, blir gjort til et menneskehandelsspørsmål?

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Ny vår. Så er det vårrengjøring igjen. Ikke før er grunnlovsfeiringen og 17. mai unnagjort, så skal det ryddes utenfor de tusen hjem og butikker.

Det begynner å bli en årlig forteelse dette: Politi, politikere, butikkinnehavere og turistnæringen roper over hverandre for å få vekk rusk, rask, søppel, pakk og annet tiggerpakk. Enten det er snakk om tiggere, sigøynere, narkomane, fattigfolk eller prostituerte afrikanske kvinner: Vekk skal de, eller bør de.

Ingen av disse fremmedelementene bør nemlig sjenere bybildet, som skal speile vår besteborgerlige småbydrøm. Vi vil nemlig ikke vise byene våre slik de er, men slik vi ønsker at de skal være. Vi ønsker å leve i en livsløgn basert på samfunnets sosiale skjønnhetstyranni, gjemme bort problemene og dermed gjøre dem større.

Heller det enn å være ærlige med oss selv. Heller skyve under teppet enn å se virkelighetens utfordringer i øynene og prøve å løse dem, for de som trenger det mest.

For det er mer behagelig slik. Dagene sklir lettere forbi. Solen skinner sterkere. Nattesøvnen er så meget mer behagelig. Vi trenger færre beroligende medisiner slik. Vi kan bare rydde vekk problemene, så blir de borte, også fra vår dårlige samvittighet.

Ute av syne, ute av sinn. Det er derfor vi har vårrengjøringer. Det blir så rent blendahvitt i alle kriker og kroker. Akkurat slik vi helst vil ha det.

Sårbar situasjon

Det ville vel også vært forutsigbart dersom vi i Ny Tid igjen skulle kritisere disse renselsesprosessene, katarsisprosjektene som gjør oss til mer harmoniske mennesker. Dette som skaper selve Fellesskapet blant oss som klarer seg selv – uten hjelp fra andre. Nå ja, uten hjelp fra alle andre utenom fra staten da, men den hjelpen har jo alle gode borgere krav på – bare ikke de mindre gode borgerne.

Så nei, vi vil derfor verken kritisere eller harselere over alle ryddehjelperne som nå virvler over det ganske land. Bare bite oss merke i at det nå er kommet en ny omsorg for de svakeste blant oss. Både politi og politikere har lagt bort argumentasjonen om at tiggerne i byene er noe svineri som bør forbys. Nei, nå er problemet at de er ofre for «menneskehandel ».

Eller som Aftenposten skrev 22. mai, under tittelen«Vil forby tiggere fra utlandet»: «Heller ikke Oslos nye byrådsleder, Stian Berger Røsland (H), snakker nå om de «plagsomme tiggerne», men at de blir utnyttet. »

Og Røsland sier: «Mennesker blir lokket inn i en sårbar situasjon, kjørt rundt, plassert ut og hentet. Vi vet at pengene ofte bidrar til å finansiere annen kriminalitet. Det er problematisk for byen.»

Dramatisk økning

Ja, for det er jo som kjent ikke problematisk for ofrene selv, de har seg selv å takke. Nå skal vi ikke utelukke at det foregår såkalt menneskehandel med tiggere fra Romania, selv om NOVA-forsker Ada Engebrigtsen ikke kjenner seg igjen i de nye påstandene:

«Alt jeg har sett, bekrefter bildet av en befolkning som er ute etter noe å leve av, prøver å sende penger hjem og kommer hit frivillig.»

Men hva hjelper vel forskersynsing mot politikersannheter?

Ser man på databasene over artikler i norske aviser, vil man oppdage at «menneskehandel » knapt fantes før Irak-invasjonen i2003. Det året ble ordet «menneskehandel» nevnt 116 ganger i mediene, 100 ganger så ofte som i 1991, fem ganger så ofte som i 2001, og likeså mye som på hele 80- og 90-tallet til sammen.

Gjennomslaget kom vel å merke først i 2005, da hele 569 artikler omhandlet dette nye fenomenet – siden har det vært høyere. Det var tilfeldigvis også i 2005 begrepet for første gang kunne kobles til nigerianske kvinner i landets storbygater, samt til utenlandske tiggere.

Før var «menneskehandel» forbundet med slavehandel. Gradvis er begrepet overtatt for å kunne brukes i vårrengjøringen isteden. Aldri så skittent at det ikke er rent godt for noe. ■

Dag Herbjørnsrud
Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Du vil kanskje også like