– Privatiseringen ødelegger landet vårt

– Vi har ikke legning for et samfunn der alt skal privatiseres. Vi trenger en infrastruktur som sikrer bosettingen, sier Jan-Tore Strandås i Fagforbundet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kampen om våre råvareressurser har gått i feil retning. Nå vil det mektige Fagforbundet mobiliserer sine 300.000 medlemmer mot ytterligere privatisering av blant annet fiskerettighetene og vannkraften. Leder for samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet, Jan-Tore Strandås sier at de vil kjempe for at alle deres medlemmer også i fremtiden skal kunne bo i et land der det er demokratisk kontroll med våre felles ressurser.

– Fagforbundet vil gå til kamp mot de store rederne. Hvorfor det?

– Det som skjer i norsk fiskeripolitikk har i alt for lang tid fått forbigå uten noen bred samfunnsdebatt. Det foregår en privatisering av våre felles ressurser i havet. I det stille har noen få redere fått lov til å kjøpe seg opp store kvoter og rettigheter uten at vi har innsyn i det som egentlig foregår. Vi er ikke ute etter noen navngitte rederier eller selskaper, men vi er opptatt av at vi mister den demokratiske kontrollen med våre viktigste naturressurser. Dette gjelder ikke kun fisk, men i like stor grad vannkraft, landbruk, olje og gass. Dette er ressurser som er hele folkets eiendom, og det er viktig at vi alle kan nyte godt av disse ressursene.

– Nå har dere satt fokus på det som skjer i fiskeindustrien. Hvorfor vil Fagforbundet kaste seg inn i den diskusjonen?

– Våre 300.000 medlemmer er spredt utover hele Norge. Mange bor i kommuner der fiskerinæringen er den viktigste næringen og den som sikrer samfunnet en økonomi som gjør det mulig å leve der. Vi har også medlemmer som jobber innen fiskeindustrien. Vår oppgave som organisasjon stopper ved kaikanten. Vi har ikke de som er på havet med i Fagforbundet. Våre medlemmer bearbeider fisken fra den blir levert i havna. Disse samfunnene er helt avhengige av tilgang på råvarer fra båtene.

Det vi ser med dagens regjering er at det går i feil retning. Vi vil nå kjempe for å snu en villfaren fiskeripolitikk. Vi har vært igjennom en periode der rettighetene til å fiske har blitt privatisert, og med det mister myndighetene og lokalsamfunnene kontrollen med disse ressursene.

Det vi også vil røske opp i er det systemet som i dag styrer norsk fiskeri. Dette er et system som er fulklstendig umulig for vanlig folk å forstå noe av. Det er en rekke mektige organisasjoner som sammen styrer næringen, og næringen er i svært regelstyrt av et system som ikke er enkelt å forstå for alle.

– Er det noen spesielle redere eller deler av næringen dere mener er verre enn andre?

– Vi er ikke ute etter noen bestemt personer eller selskaper. Det vi er opptatt av er at vi har et samfunn der infrastrukturen er på plass. Med privatiseringsiveren til regjeringen ser vi at de er ved å legge til rette for at en viktig del av infrastrukturen som sikrer kystsamfunnene råvarer er ved å bli revet bort. Når de som sitter med kvotene ikke ser noen økonomisk grunn til å levere fisken i en bestemt havn, da velger de fritt. Vi som samfunn mister også muligheten til å være sikre på at ressursene blir behandlet på en skikkelig måte.

Den privatiseringen av våre råvarer gjennom kvotehandelen som pågår er ikke en løsning for fiskerisamfunnene. På Island har de innført et system der de med penger kan kjøpe opp kvoter. Resultatet ser vi i dag, islendingene har noen få redere som sitter på enorme formuer i penger og fremtidige rettigheter. Dette er en alvorlig utfordring for samfunnet og blir et praktisk demokratisk problem fordi disse kvotebaronene gjør som de vil. De har ikke nødvendigvis samme interesser for å sikre bosetting i små samfunn, som for eksempel myndighetene har.

I Norge har vi ikke legning for slike regler som de har innført på Island. I vårt samfunn er demokratiet viktig, og den demokratiske kontrollen må være tilstede. Uansett hvordan vi bygger opp fiskeri-, olje- eller kraftnæringen så mener vi at det alltid skal være en politisk kontroll som sikrer at de vedtatte reglene følges.

Vi går inn i denne saken med hele vår tyngde fordi vi mener at ressursforvaltningen er en samfunnsoppgave. Her er viktige oppgaver for både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i vårt samfunn.

Vårt samfunn bygger på en infrastruktur der vi ikke uten videre kan ta bort et ledd. Hvis ikke et lokalsamfunn får fisk på land som skal bearbeides og foredles, transporteres og selges til kjøperne, da får det ringvirkninger for alle. Det betyr ikke bare at fiskeren ikke får fisket og de på filetfabrikken ikke noe å foredle. Det rammer snekkere, rørleggere, transportsektoren, ja alle som i hverdag har oppgaver enten direkte eller som de som reparerer eller bygger nytt for denne infrastrukturen.

– Men nå er du inne i en debatt som ikke kun handler om fisk?

– Ja dette er en samfunnsdebatt. Det vi vil ha er et samfunn der vi tar vare på hele landet. Vi kan sammenligne oss med Sverige. Når en kjører opp gjennom Østerdalen kan en i vest se de frodige norske gårdene, mens en i øst kan se at nedfallsfrukten har overtatt på de nedlagte gårdene. Dette er et veivalg. Svenskene valgte å sentralisere og legge ned småsamfunn. Resultatet ser vi. I Norge ønsker vi et levende land. Kvaliteten ved det norske samfunnet er at vi har greid å gjøre det mulig for folk å bo i hele landet. Privatiseringen av blant annet fiskeressursene vil ødelegge det norske velferdssamfunnet.

Dette er spørsmål vi som fagforening er veldig opptatt av og kjemper for. For dette er også våre medlemmer som er avhengige av en jobb i det lokalsamfunnet de bor i.

– Er det ikke slik at den store privatiseringsdebatten var på nittitallet, og at tema ikke er så mye fremme lengre? Hvordan vil du og Fagforbundet få i gang en kamp mot privatiseringen i dette landet?

– Det er riktig at den store overordnede privatiseringsdebatten var for noen år siden. Det var en debatt på øverste nivå og de store aktørene den gang var regjering, storting og fagforeningene. Nå har privatiseringen fått prøve seg i noen år, og selv om vi ikke hører politikerne si ordet så ofte lengre, så er dette en innarbeidet tanke i systemet. Tenk på en kommune og det som skjer ut på høsten når rådmannen legger frem sitt forslag til hvordan kommunens økonomi skal se ut året etter. Når rådmannen sier at kommunen har et omfordelingsbehov på 30 millioner kroner, da mener han at det skal kuttes 30 millioner, og dette må svært ofte skje gjennom å selge ut av kommunens eiendommer eller arbeidsplasser for siden å leie tilbake igjen. Hvem har ikke hørt om outsourcing, omfordeling eller brukervalg – alt har som mål å privatisere tjenester.

– Det blir en tøff kamp?

– Ja, det blir en tøff kamp, men vi har lang erfaring, og vi gir oss ikke når vi har bestemt oss for å vinne en sak. Vi mener at våre ressurser tilhører folket, og siden vi har som mål at hele landet skal være befolket, da er det ingen vei utenom. Privatiseringen av fiskerettigheter, fiskeriallmenningen, vannkraft og så videre må stoppes. Vi skal føre disse rettighetene tilbake til folket uten at de som i dag har fått disse rettighetene skal lide noen store tap.

---
DEL

Legg igjen et svar