Privatisering eller omstilling

Ivrige anbudspolitikere ønsker å konkurranseutsette og privatisere offentlige tjenester for milliarder. I omsorgssektoren påpeker flere nå at i neste runde må andre kriterier enn økonomi være bærebjelken i politikken.

Ny Tid

Driftsutgiftene til norske kommuner er årlig på 187 milliarder kroner. 2,6 prosent av dette brukes til å kjøpe tjenester fra eksterne produsenter, opplyser Servicebedriftenes Landsforening (SBL).

Til sammenligning bruker de svenske kommunene åtte prosent og de danske kommunene 12 prosent av de årlige driftsutgiftene til kjøp.

SBL er tilhenger av konkurranseutsetting, og ser for seg at en betydelig større andel av driftsutgiftene i kommunene bør tilbys i et åpent konkurransemarked. Informasjonsdirektør i SBL, Bjørn Ove Fjellandsbø, sier at det er svært mange oppgaver som kommunene skal ha utført i hverdagen som godt kan legges ut på anbud og utsettes for konkurranse. SBL har utarbeidet en liste over områder som kan konkurranseutsettes umiddelbart (se egen faktaboks).

Færre offentlige ansettelser

I 1970 var det 280.000 ansatte i staten, fylkene og kommunene. Med en årlig vekst som har ligget mellom 10.000 og 20.000 personer var det i fjor en topp med 724.500 offentlig ansatte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men den årlige veksten er ikke like kraftig i dag.

Fra 2001 til 2002 steg antallet offentlig ansatte i staten og kommune med under 3000 personer. Hittil i år har den offentlige sysselsettingen vært uendret, viser tall fra SSB. Disse tallene inkluderer ikke store statlig eide virksomheter som Statoil, Posten, NSB og Telenor.

Høyre-byrådet i Oslo har hatt som mål å konkurranseutsette kommunale tjenester. De har gjennomført planene blant annet innen renovasjon. Det området som likevel har skapt mest debatt er konkurranseutsetting og privatisering av omsorgstjenestene. Oslo kommune har i mange år hatt både offentlige og privat drevne tjenester innen helse- og omsorgssektoren. Tidligere hadde kommunen det daglige overordnede ansvaret for hele sektoren, også de som er privat drevet. I inneværende valgperiode har bystyret gjennomført en modell der det både er kommunalt drevne omsorgstjenester, privat drevne og en omstillingsmodell som legger mer ansvar på den enkelte institusjon og deres ansatte.

Liten interesse

Det var ikke noen overveldende stor interesse for å drive omsorgstjenester i Oslo da dette ble foreslått. Derfor ble et kommunalt selskap KFFF startet. Dette selskapet skal konkurrere med private selskaper på lik linje. I dag er dette selskapet størst på det private markedet i hovedstaten med ansvaret for driften av to eldresentre. De andre operatørene har et hver.

I en rapport fra Asplan Analyse fra april i år konkluderes det med at de ikke kan påvise tydelige kvalitative forskjeller mellom de tre driftsformene; ordinær kommunal drift, konkurranseutsatt drift eller omstilt drift.

Oslo Kommune valgte for tre år siden å starte prosjektene med konkurranseutsetting i tre bydeler og omstilling i to bydeler.

Erfaringene så langt er at konkurransebydelene Røa, St. Hanshaugen-Ullevål og Vinderen har spart ca. 44 millioner på å konkurranseutsette pleie- og omsorgssektoren. Besparelsene gjelder for hele kontraktsperioden på tre år.

Tilsvarende kan omstillingsprosjektene i bydelene Stovnerr og Ekeberg-Bekkelaget presentere en besparelse på 22 millioner kroner over tre år.

Asplan Analyse understreker i rapporten at de besparelsene kommunen har fått gjennom konkurranseutsetting neppe vil være mulig i fremtidige kontrakter med private aktører. Årsaken er at det var vanskelig å fastsette prisen for de enkelte tjenestene, og det har vist seg i ettertid at de private selskapene har hatt for lite å gå på – tilbudene har rett og slett vært for lave.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.