Privatisering av finnmarksallmenningen

Å vedta en finnmarkslov som vil åpne for privatisering av finnmarksallmenningen er etter min mening å begå et stort overgrep mot befolkningen her oppe. Når loven utformes bak lukkede dører i Oslo uten at vi som blir berørt av den får innsyn og heller ikke blir spurt om vi vil ha den, fortoner dette seg […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Å vedta en finnmarkslov som vil åpne for privatisering av finnmarksallmenningen er etter min mening å begå et stort overgrep mot befolkningen her oppe. Når loven utformes bak lukkede dører i Oslo uten at vi som blir berørt av den får innsyn og heller ikke blir spurt om vi vil ha den, fortoner dette seg som et regelrett kupp. Hittil har alle vi som bor i Finnmark hatt lik rett til å ferdes fritt i Guds frie natur og høste av alle naturressursene som finnes her. For storparten av oss som i uttallige generasjoner har bodd her oppe, har vel akkurat dette «allemannsgode» vært hovedårsaken til at folk har trosset de negative sidene og valgt å bli boende.

En underskriftsaksjon mot å vedta en slik lov har fått kolossal oppslutning allerede første dagen etter at den ble igangsatt i Alta. Det viser seg at folk er meget opprørt over å bli behandlet på en slik måte. Noen sier til og med at det bare er i Finnmark man kan behandle folk slik. Sydpå ville man aldri ha godtatt det.

For meg er det helt ubegripelig når noen prøver å forsvare en slik lov med at vi må bli herre i eget hus og innføre sørnorske forhold der rike godseiere besitter svære landområder og hindrer «hvermannsen» i å ferdes fritt. De peker på urimeligheten i at staten skal sitte som eier av 95 prosent av grunnen i Finnmark og legger til og med sosialistiske prinsipper til grunn for sitt synspunkt. Men staten, hvem er nå det? Jo, det er jo oss. Du og jeg og alle vi som bor her, og det er fra statens pengebinge både samene og den øvrige befolkningen har fått og får tilskudd og bevilgninger som gjør at vi kan ha det så bra som vi har det.

Det ser ut til at lovmakerne bak de lukkede dører utnytter hver og en bokstav i ILO-konvensjonen til fordel for et umettelig mindretall i befolkningen som kjører på sine rettigheter som urbefolkning, og til å overkjøre alle oss andre som også har rettigheter. For meg synes det å være mer solidarisk, sosialistisk og i tråd med virkeligheten å se ILO-konvensjonen i relasjon til folkegrupper som lever under ganske andre forhold enn samene i Norge. Bruksrettigheter til å utøve sin næringsvirksomhet har samene hatt i årtier gjennom reindriftsavtalen. Dette uten å ha eiendomsrett til land og vann. De har også meget gode muligheter til å bevare og utvikle samisk kultur, språk, utdanning og så videre. Et klart bevis på det er den store utviklingen som har skjedd på disse områdene selv om samene ikke har hatt eiendomsrettighetene til land og vann i Finnmark.

For meg synes det som om lovmakerne med sitt paragrafrytteri er mer opptatt av Norges omdømme som urfolksstat enn av hensynet til oss som skal leve med den nye finnmarksloven. Et overveldende flertall av de som skriver navnet sitt på underskriftslistene gir uttrykk for at vi ikke trenger noen ny finnmarkslov. Undertegnede føler seg på trygg politisk grunn når jeg hevder at det blir tåkelegging og helt feil å bruke ILO-konvensjonen som redskap til å privatisere finnmarksallmenningen.

Ranveig Pedersen er tidligere kommunestyrerepresentant for SV i Alta.

---
DEL

Legg igjen et svar