Prisens moral, moralens pris

Kinas kommunistparti er blitt avslørt etter Nobels fredspris til Liu Xiaobo (54). Men prisen har også aktualisert nobelkomiteens sammensetning.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 15.10.2010: Teori. «Det er ennå for tidlig å si.»

Slik lød svaret fra Kinas statsminister skarptungede Zhou Enlai (1898-1976) da han under en middag fikk følgende spørsmål fra USAs utenriksminister Henry Kissinger: «Og hva synes du om den franske revolusjon?»

Den legendariske ordvekslingen fant sted i Beijing på begynnelsen av 1970-tallet, altså «kun» snaue 180 år etter at kongedømmet i Paris ble styrtet etter stormingen av Bastillen 14. juli 1789. Det blir ofte framstilt som om Zhou Enlai mest var morsom, eller som et tegn på hva det vil si å være bevisst Kinas 5000 år lange historie. Men Zhou hadde også andre grunner til å uttale seg forsiktighet.

Han hadde selv studert i Frankrike, det var der Zhou i 1921 ble medlem av det franske kommunistparti – som en av flere revolusjonære kinesiske studenter. I 1949 slo Kinas kommunistiske inspirasjon fra Frankrike og Europa igjennom for fullt, da Mao overtok makten og gjorde kommunistpartiet til det eneste lovlige parti.

Zhou ble da statsminister, noe han så var fram til sin død – samme år som Mao døde og firerbanden ble henrettet. Revolusjonen spiser sine barn. Og det er ikke godt å si hvor fort det kan skje igjen. Bare en snau måned før 200-årsmarkeringen for den franske revolusjon i 1989 var det nobelprisvinner Liu Xiaobo og tusener av dissidenter gikk ut på Den himmelske freds plass og krevde demokratiske revolusjon.

Nietzsche i Kina

Det er derfor ennå for tidlig å si hva slags effekt den franske revolusjon har på Kina. Slik det er for tidlig å si hva slags effekt Nobelkomiteens tildeling av årets fredspris til Liu Xiaobo vil ha på «Midtens Rike». Men de skarpe reaksjonene fra Kinas kommunistparti den siste uka viser i det minste at tildelingen rammer.

Årsaken ligger i at regimet vet at det er en sterk tradisjon for demokratisk og individuell tenkning blant Kinas intellektuelle. I boka Nietzsche in China (1999) viser forskeren Shao Lixin hvordan Friedrich Nietzsches filosofi har vært en sunn inspirasjon for kinesiske demokratiaktivister fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til i dag: Både under styrtingen av keiserdømmet i 1911 og under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i junidagene 1989 var Nietzsches kritikk av «de bestående sannheter» sentral for opposisjonsretorikken.

Det er derfor grunn til å ha tillit til at Kinas tusenvis av demokratiforkjempere vil kunne få til et demokratisk styre i tråd med kinesiske verdier, slik kinesere har fått til på Taiwan og har vist i Hongkong. Onsdag ble det kjent at til og med 23 veteraner fra kommunistpartiet den 1. oktober skrev et brev til partiledelsen med krav om full ytringsfrihet i landet, i tråd med grunnlovens artikkel 35 fra 1982. Også Liu Xiabos «Charter 08» viser til Kinas grunnlov.

Det er altså ikke Liu Xiabo – eller Ny Tids tibetanske spaltist Tsering Woeser, som også var viktig under charterets publisering 10. desember 2008 – som bryter kinesiske verdier. Det er snarere kommunistpartiet som gjennom sin dyrkelse av Marx og Lenin de siste 60 år har brutt kinesiske tradisjoner. Mao og hans parti har gjort dette ved å forsøke å undertrykke innflytelsen fra tradisjonelle filosofer som Kon Fu-Tze og Lao Tse, ved å begrense kinesisk religion og ved i praksis selv å ødelegge den harmoni partiet hevder å håndheve.

Ny nobelsammensetning

Dagens kommunistparti er ingen legitim representant for det kinesiske folk og dets historie. Det er å håpe at også norsk næringsliv og norske politikere er seg dette mer bevisst i tiden som kommer – slik at man ikke ukritisk er med på å støtte regimet mer enn Kinas demokratiske krefter.

Årets pris, som også i år blir utdelt av Norges tidligere statsminister, stortingspresident og Arbeiderparti-leder Thorbjørn Jagland, illustrerer igjen problemet med at den norske nobelkomité er så politisert. Uten grunnlag i Nobels testamente fortsetter Stortinget å utpeke partifeller til komiteen, istedenfor å la forskere, fredsaktivister eller tidligere prisvinnere sitte der. Dermed styrker man argumentene til Kinas kommunisparti, som slik lettere kan avfeie tildelingen som «norsk politikk».

Årets nobelpris kan på sikt medføre revolusjonære hendelser i Kina. Men denne fredsprisen burde også få omveltende konsekvenser for Nobelkomiteens sammensetning og det norske forholdet til verdens mest folkerike land.

Årets nobelpris illustrerer problemet med at nobelkomiteen er så politisert.

---
DEL