Prisen vi betaler

En allianse mellom bønder og miljøbevegelsen mener miljøet betaler prisen for dagens jordbrukspolitikk, og krever nå reduksjon i soyaimporten. Dette kolliderer med regjeringens mål om effektivisering og billigere mat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Aldri har nordmenn brukt en mindre andel av husholdningsbudsjettet sitt på mat. Mens en gjennomsnittsfamilie i 1958 brukte 40 prosent av inntekten på mat, er andelen i dag på under 12 prosent. Det har fått store klima- og miljømessige konsekvenser. «Vi må utvikle matressursene våre på en bærekraftig måte, både av hensyn til miljø, internasjonal solidaritet og matsuverenitet,» sier Mari Gjengedal, leder for miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire til Ny Tid. Under en pressekonferanse fredag 20. mars lanserte de et innspill til årets jordbruksforhandlinger, sammen med en rekke miljø- og bondeorganisasjoner. Målet er å dreie norsk landbrukspolitikk i en mer bærekraftig retning, og det er fremfor alt importen av soya til kraftfôr den nye alliansen vil til livs. «Deler av det norske matfatet er i dag avhengig av ødelagt regnskog,» konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som også har sluttet seg til kravene.

Soyakamp. Både internasjonal solidaritetsbevegelse og miljøorganisasjoner har de siste årene advart mot effektene av den såkalte «soyaboomen». I Brasil er industriell produksjon av soya blant landets raskest voksende industrier, men likevel kontroversiell. Miljøbevegelsen i landet har utpekt soyaindustrien som storsynder i avskogingen av Amazonas, og bruken av sprøytemidler har alvorlige helsemessige konsekvenser for befolkningen.

Mens norske importører argumenterer for at sertifiseringsordninger gjør det mulig å produsere bærekraftig soya, har kritikere hevdet at den voksende etterspørselen uansett medfører et stadig større press på regnskogen. Nye tall fra det brasilianske forskningsinstituttet Imazon peker på at avskogingstakten i Brasil nå er økende, etter mange års nedgang. I januar økte avskogingen i brasiliansk Amazonas med 169 prosent, sammenliknet med i januar 2014.
Ny Tid skrev 27. februar om Spires rapport «Soyalandet», hvor organisasjonen argumenterer for at et effektivitets- og prispress i det norske landbruket har gjort Norge avhengig av soya fra nettopp Brasil. I 2014 importerte Norge over 820 000 tonn soya. Halvparten av dette går inn i kraftfôret til norske husdyr og oppdrettsfisk. Dette er en tredobling på 25 år. «Vi har fått en sniksoyafisering av norsk matproduksjon,» uttalte Mari Gjengedal til Ny Tid da rapporten ble lansert. I innspillene til jordbruksforhandlingene krever de en redusering av soyaimporten.

Oppgjør. Den stadig økende soyaimporten sammenfaller med en voldsom vekst i produktiviteten i norsk landbruk. Kraftfôr og avlsteknologi har gjort det mulig å doble melkeproduksjonen per ku de siste 50 årene, og den norske kyllingproduksjonen har doblet seg de siste 10 årene. Paradoksalt nok har den norske matproduksjonen økt kraftig, mens den norske selvforsyningsgraden har sunket i samme periode, delvis på grunn av den norske soyaimporten.

Professor ved Norges bio- og miljø-vitenskapelige universitet (NMBU), Odd Magne Harstad, tror det må tas et oppgjør med produktivitetsveksten om man i fremtiden skal ha mindre import av soya til den norske matproduksjonen. «I dag bytter vi ut norsk korn og beite med import av soya og andre kraftfôringredienser. Om vi skal produsere mer på norske ressurser, kan vi ikke øke ytelsen noe mer,» sier Harstad til Ny Tid.

«Du får den maten du betaler for. Om vi vil ha bærekraftig og miljøvennlig mat, må vi være forberedt på å betale mer for maten» 
– Gaute Eiterjord

Kornsatsing. Et av de viktigste tiltakene alliansen foreslår, er økning i kornprisene. Kornprisen reguleres i jordbruksoppgjøret, og en høyere kornpris vil gjøre det mer lønnsomt å produsere fôr på norske ressurser. Dalende priser har gjort at den norske kornproduksjonen de siste 20 årene har blitt redusert med nesten en fjerdedel, ifølge Landbruksdirektoratet. Utviklingen har gått hånd i hånd med den økende soyaimporten. «Det fører til at vi får mindre mat på norske ressurser,» sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag til Ny Tid.

Forslaget om å øke kornprisene møtes med anerkjennelse blant landbruksforskerne. Odd Magne Harstad ved NMBU mener alliansens forslag om høyere kornpriser vil kunne føre til mer matproduksjon på norske ressurser. «Gårdbrukeren er ikke dum, han innretter seg etter de økonomiske incentivene,» sier Harstad, og betegner økt kornproduksjon som den mest effektive måten å øke norsk matproduksjonen på. «Vi har nok areal til å øke kornproduksjonen,» sier Harstad.
I slutten av april setter Lars Petter Bartnes og Norges Bondelag seg ned for å forhandle om en ny jordbruksavtale. Med utgangspunkt i fjorårets jordbruksoppgjør kan det imidlertid se ut som om partene allerede er på kollisjonskurs. I fjor endte forhandlingene med brudd, og kornprodusentene ble stående igjen som de store taperne på inntektssiden, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
På spørsmål fra Ny Tid vil ikke lederen i Norges Bondelag kommentere hvorvidt det er realistisk å forhandle seg frem til en avtale med kravene om bærekraft på forhandlingsbordet. «Vi skal nå diskutere egne krav, og så går vi inn i forhandlingene med håp om å finne gode løsninger,» understreker Bartnes, men legger til at «det kan bli utfordrende». Mari Gjengedal håper at innspillene fra bonde- og miljøbevegelsen uansett kan skape debatt om landbrukspolitikken. «Vi ser en ansvarsfraskrivelse fra mange stortingspolitikere. De må legge de langsiktige føringene for norsk landbrukspolitikk, uavhengig av oppgjørene,» mener Gjengedal.

Prisvekst. Fra regjeringshold mangler det imidlertid til ikke klare mål for den norske matproduksjonen. «Kostnadseffektivitet» har vært mantraet for regjeringens matpolitikk og landbruksminister Sylvi Listhaug helt siden hun inntok landbruksdepartementet høsten 2013. Bonde- og miljøbevegelsen ber imidlertid landbruksministeren og Stortinget erkjenne at klimavennlig og bærekraftig mat «må reflektere de reelle produksjonskostnadene». Norsk mat må med andre ord blir dyrere.

Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom, tror imidlertid at vi både kan og vil betale mer for maten. «Du får den maten du betaler for. Om vi vil ha bærekraftig og miljøvennlig mat, må vi være forberedt på å betale mer for maten,» sier Eiterjord til Ny Tid. Han viser også til at FNs matorganisasjon FAO mener verden må doble den globale matproduksjonen innen 2050 for å kunne brødfø en økende befolkning i en verden preget av klimaendringer. «Det er usolidarisk dersom ikke Norge tar ansvar for å øke norsk matproduksjon på norske ressurser,» avslutter Eiterjord.
---
DEL