Prisen for å blåse i fløyta

Svenske Anders Kompass ble suspendert fra jobben hos FNs høykommissær for flyktninger etter at han varslet om seksuelle overgrep begått av FN-ansatte. «Jeg er ikke overrasket,» sier tidligere FN-ansatt.

VARSLER: Maria Bamieh. FOTO: Majlinda Hoxha.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

FN-ansatte Anders Kompass ble kjent over natten da at han valgte å gå til franske påtalemyndigheter med informasjon om franske soldater som skal ha begått seksuelle overgrep mot barn i Den sentralafrikanske republikk. Overgrepene skal ha funnet sted på et senter for internt fordrevne i hovedstaden Bangui i 2014. Soldatene skal blant annet ha gitt bort mat i bytte mot seksuelle tjenester til barn helt ned i niårsalderen. Kompass valgte å gå til franske påtalemyndigheter etter det han opplevde som dårlig håndtering av saken internt i FN. Ikke lenge etter ble Kompass suspendert fra jobben hos FNs høykommissær for flyktninger.

Den amerikanske politikvinnen og tidligere FN-ansatte Kathryn Bolkovac besøkte nylig Oslo i forbindelse med arrangementet «Whistleblower Week». Hun forteller Ny Tid at hun ikke er overrasket over hvordan Kompass’ sak har blitt håndtert. «Det tyder på at ingenting i praksis har forandret seg når det gjelder beskyttelse av varslere. Likhetene mellom min og hans historie, som skjedde med over ti års mellomrom, viser jo det,» sier hun til Ny Tid.

Varslernes far. Onsdag 3. juni ankommer varslere fra hele verden Norge i forbindelse med europaturneen «Stå opp for sannheten» – en internasjonal uke for å øke forståelsen for varslernes betydning, som pågår fra 1. til 12. juni. Blant gjestene er Daniel Ellsberg, mannen som i 1971 lekket de såkalte Pentagon-papirene til New York Times og videre til et titals andre amerikanske medier. Dokumentene inneholdt sikkerhetsgraderte opplysninger om USAs rolle i Vietnamkrigen fra 1945 til 1971. Ellsberg, som av mange omtales som varslernes far, har flere ganger kritisert Obama-administrasjonens straffeforfølgelse av varslere som Edward Snowden. I fjor tok han også til orde for at Snowden burde tildeles Nobels Fredspris for sine avsløringer om amerikansk overvåkning.

Overgrep. Kathryn Bolkovac har også blitt nevnt i fredsprissammenheng for sin varslervirksomhet, og i februar i år ble det klart at hun er nominert. Hennes historie har flere likhetstrekk med Anders Kompass’ sak, men begynte seksten år tilbake i tid: Den da 38 år gamle amerikaneren Bolkovac var ansatt i det britiske selskapet DynCorp Aerospace. Denne jobben førte henne ut på et FN-oppdrag i Bosnia fra 1999 til 2001, der hun blant annet skulle jobbe med saker som omhandlet organisert kriminalitet. I løpet av arbeidsoppholdet fikk hun kontakt med flere kvinner og barn som fortalte henne at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. Blant de involverte var politi og humanitært ansatte i FNs fredsbevarende operasjoner. Overgrepene ble begått både av mennesker som var ansatt i FN, og av mennesker ansatt i hennes eget firma DynCorp, som jobbet i Bosnia på oppdrag for FN.

«Allerede før vi kom frem, hørte jeg kollegaer snakke om ‘hvor de kunne finne fine 14-åringer i Bosnia’.»

Motarbeidet. Bolkovac forteller at hun tidlig, allerede før ankomst i Bosnia, ante at noe var galt. «Allerede før vi kom frem, hørte jeg kollegaer snakke om ‘hvor de kunne finne fine 14-åringer i Bosnia’,» forteller Bolkovac. «Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at ikke alt var som det skulle med tanke på de FN-ansattes forhold til barn og kvinner i landet.»

Ifølge kildene skal de ansatte ha vært med på flere ledd i menneskehandelprosesser: rekruttering av kvinner, transportering av mennesker over landegrenser, sexkjøp og seksuelle overgrep. Det var også flere som holdt mennesker fanget hjemme hos seg selv som sexslaver.

Da Bolkovac hadde sett nok og bestemte seg for å varsle om forholdene, ble hun direkte motarbeidet av den verdensomspennende organisasjonen. «Først fikk jeg høre at jeg bare var utbrent. Deretter ble jeg beskyldt for å ha jukset med timelister og tatt ut for mye lønn – noe som selvsagt bare var oppspinn,» forteller Bolkovac. «Det er bare noen av beskyldningene jeg fikk jeg kastet mot meg da jeg valgte å varsle om forholdene. Jeg har fått bekreftet av andre at dette er rykter som fremdeles går i disse miljøene,» sier hun.

Traumer. Historien hennes ble i 2010 gjort verdenskjent med filmen The Whistleblower. I 2011 ga hun sammen med Cari Lynn ut boken The Whistleblower: Sex Trafficking, Military Contractors and One Woman’s Fight for Justice.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here