Prisen for å blåse i fløyta

Svenske Anders Kompass ble suspendert fra jobben hos FNs høykommissær for flyktninger etter at han varslet om seksuelle overgrep begått av FN-ansatte. «Jeg er ikke overrasket,» sier tidligere FN-ansatt.

VARSLER: Maria Bamieh. FOTO: Majlinda Hoxha.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

FN-ansatte Anders Kompass ble kjent over natten da at han valgte å gå til franske påtalemyndigheter med informasjon om franske soldater som skal ha begått seksuelle overgrep mot barn i Den sentralafrikanske republikk. Overgrepene skal ha funnet sted på et senter for internt fordrevne i hovedstaden Bangui i 2014. Soldatene skal blant annet ha gitt bort mat i bytte mot seksuelle tjenester til barn helt ned i niårsalderen. Kompass valgte å gå til franske påtalemyndigheter etter det han opplevde som dårlig håndtering av saken internt i FN. Ikke lenge etter ble Kompass suspendert fra jobben hos FNs høykommissær for flyktninger.

Den amerikanske politikvinnen og tidligere FN-ansatte Kathryn Bolkovac besøkte nylig Oslo i forbindelse med arrangementet «Whistleblower Week». Hun forteller Ny Tid at hun ikke er overrasket over hvordan Kompass’ sak har blitt håndtert. «Det tyder på at ingenting i praksis har forandret seg når det gjelder beskyttelse av varslere. Likhetene mellom min og hans historie, som skjedde med over ti års mellomrom, viser jo det,» sier hun til Ny Tid.

Varslernes far. Onsdag 3. juni ankommer varslere fra hele verden Norge i forbindelse med europaturneen «Stå opp for sannheten» – en internasjonal uke for å øke forståelsen for varslernes betydning, som pågår fra 1. til 12. juni. Blant gjestene er Daniel Ellsberg, mannen som i 1971 lekket de såkalte Pentagon-papirene til New York Times og videre til et titals andre amerikanske medier. Dokumentene inneholdt sikkerhetsgraderte opplysninger om USAs rolle i Vietnamkrigen fra 1945 til 1971. Ellsberg, som av mange omtales som varslernes far, har flere ganger kritisert Obama-administrasjonens straffeforfølgelse av varslere som Edward Snowden. I fjor tok han også til orde for at Snowden burde tildeles Nobels Fredspris for sine avsløringer om amerikansk overvåkning.

Overgrep. Kathryn Bolkovac har også blitt nevnt i fredsprissammenheng for sin varslervirksomhet, og i februar i år ble det klart at hun er nominert. Hennes historie har flere likhetstrekk med Anders Kompass’ sak, men begynte seksten år tilbake i tid: Den da 38 år gamle amerikaneren Bolkovac var ansatt i det britiske selskapet DynCorp Aerospace. Denne jobben førte henne ut på et FN-oppdrag i Bosnia fra 1999 til 2001, der hun blant annet skulle jobbe med saker som omhandlet organisert kriminalitet. I løpet av arbeidsoppholdet fikk hun kontakt med flere kvinner og barn som fortalte henne at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. Blant de involverte var politi og humanitært ansatte i FNs fredsbevarende operasjoner. Overgrepene ble begått både av mennesker som var ansatt i FN, og av mennesker ansatt i hennes eget firma DynCorp, som jobbet i Bosnia på oppdrag for FN.

«Allerede før vi kom frem, hørte jeg kollegaer snakke om ‘hvor de kunne finne fine 14-åringer i Bosnia’.»

Motarbeidet. Bolkovac forteller at hun tidlig, allerede før ankomst i Bosnia, ante at noe var galt. «Allerede før vi kom frem, hørte jeg kollegaer snakke om ‘hvor de kunne finne fine 14-åringer i Bosnia’,» forteller Bolkovac. «Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at ikke alt var som det skulle med tanke på de FN-ansattes forhold til barn og kvinner i landet.»

Ifølge kildene skal de ansatte ha vært med på flere ledd i menneskehandelprosesser: rekruttering av kvinner, transportering av mennesker over landegrenser, sexkjøp og seksuelle overgrep. Det var også flere som holdt mennesker fanget hjemme hos seg selv som sexslaver.

Da Bolkovac hadde sett nok og bestemte seg for å varsle om forholdene, ble hun direkte motarbeidet av den verdensomspennende organisasjonen. «Først fikk jeg høre at jeg bare var utbrent. Deretter ble jeg beskyldt for å ha jukset med timelister og tatt ut for mye lønn – noe som selvsagt bare var oppspinn,» forteller Bolkovac. «Det er bare noen av beskyldningene jeg fikk jeg kastet mot meg da jeg valgte å varsle om forholdene. Jeg har fått bekreftet av andre at dette er rykter som fremdeles går i disse miljøene,» sier hun.

Traumer. Historien hennes ble i 2010 gjort verdenskjent med filmen The Whistleblower. I 2011 ga hun sammen med Cari Lynn ut boken The Whistleblower: Sex Trafficking, Military Contractors and One Woman’s Fight for Justice.

Bolkovac forteller at påkjenningene etter at hun valgte å varsle, stadig er pågående. «Selv om det begynner å bli mange år siden, vil jeg si at jeg fremdeles betaler en pris for at jeg valgte å varsle om forholdene innad i FN. Jeg måtte endre karrierekurs og har de siste 15 årene blitt nødt til å gjennomgå omskolering, og jeg har måttet ta jobber som ikke er relevante for min utdannelse. Personlige forhold har også fått lide under det traumet man blir påført når man står frem som varsler,» sier Bolkovac.

Den britiske advokaten Maria Bamiehs historie er av nyere dato. Hun varslet om korrupsjon i EU sin egen antikorrupsjonsorganisasjon The European Union Rule of Law Mission in Kosovo (EULEX). EULEX er den største internasjonale kommisjonen i EU med over 1600 ansatte. Bamieh var ansatt som aktor i EULEX da hun varslet om korrupsjon. I oktober i fjor fikk hun sparken fra jobben hun hadde hatt i sju år. Etterforskningen av saken pågår stadig.

Bamieh beskriver tiden etter varslingen som veldig vanskelig. «Jeg har opplevd en voldsom svertekampanje mot meg som person,» forteller hun Ny Tid. «Jeg har blitt beskyldt for å lekke opplysninger jeg ikke har lekket, og jeg har blitt kalt både rasist og gal av britiske medier. Jeg har heller ikke lykkes i å finne noen ny jobb etter at jeg sto frem,» sier Bamieh.

Norske varslere. I mai ble de to norske varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog tildelt Fritt Ords pris 2015 for sin varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Drapsetterforsker Robin Schaefer varslet i 2014 om det han mente var mangler i etterforskningen i Monika-saken, noe som førte til at saken ble gjenopptatt. I boken Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker til varsler som kom ut i februar 2015, beskriver Robin Schaefer hvordan han ble bedt om å holde innvendingene sine for seg selv, og hvordan han til slutt skal ha fått beskjed om å holde seg helt unna saken.

«Varslere må tilbys ekstern beskyttelse.»

Tillitsvalgt og tidigere busselektriker Jan Erik Skog varslet over en periode på ti år Oslo bystyre og styrene i Sporveisbussene (Unibuss) og Oslo Sporveier (KTP) om en rekke kritikkverdige forhold ved konsernene som driver Oslo kommunes kollektivtrafikk. Som de ansattes representant rapporterte han om flere tilfeller av korrupsjon, blant annet grove overfaktureringer, betalte smørereiser og innkjøpsavtaler inngått med personer nært knyttet til ledelsen. Skogs varsling resulterte i opprullingen av en av de mest omfattende korrupsjonssakene i Norge i nyere tid. Seks hovedmenn i Unibuss-saken ble i desember 2014 dømt til fengsel i til sammen 23 år.

I rapporten «Status for ytringsfrihet i Norge» som ble publisert i fjor, kommer det frem at fokuset på varslere har økt betydelig de siste årene. Arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser som trådte i kraft 1. januar 2007 slår blant annet fast at det er forbudt med gjengjeldelse fra arbeidsgiver ved varsling. Rapporten avdekker imidlertid at mellom 12 og 18 prosent av de som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, opplever sanksjoner. Over halvparten av dem som har opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, oppgir også at de har latt være å melde fra om kritikkverdige forhold.

Maria Bamieh mener varslere verden over bør være beskyttet av et uavhengig organ. «Varslere må tilbys ekstern beskyttelse. Strengere regler må til for å beskytte varslere over hele verden. Det er også avgjørende at sakene etterforskes av noen utenfor organisasjonen eller arbeidsplassen der forholdene foreligger,» avslutter Bamieh.


carima@nytid.no

 

---
DEL