Primitivt TV for hvite

TV3s nye realitysatsing fra «primitive kulturer» i Sør føyer seg inn i den hvite manns lange tradisjoner om fesjåmentalitet på bekostning av andre mennesker, skriver Ny Tids Harald Eraker.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Året var 1982. Ved en tilfeldighet ble jeg under en reise i Sri Lanka oppmerksom på en brosjyre fra reisebyrået Tjæreborg. Den reklamerte for en chartertur fra København til Sri Lanka som inkluderte en ukes eksotisk rundreise på den tropiske øya.

Ett av de eksotiske innslagene – et besøk til Sri Lankas urfolk, weddaene – fattet spesielt min interesse. For i Tjæreborgs beskrivelse av weddaenes liv og levne ble ordet «primitivt» mistenkelig ofte brukt.

Jeg oppsøkte derfor Tjæreborgs kontor i Colombo og spurte dem om det var mulig for meg å bli med på rundreisen de reklamerte for, selv om jeg ikke var en del av charterturen fra København. Et par plasser var ledige, så for en relativ billig penge fikk jeg sikret meg en plass.

Noen dager senere satt jeg sammen med et trettitalls skandinaviske turister i en Tjæreborg-buss på vei inn i den srilankiske jungelen. Over høytaleren forberedte den danske reiselederen oss på møtet med weddaene. Og han la ikke fingrene mellom i sin beskrivelse av urfolket: De er primitive, de har ingen kultur, sa han. De har ingen religion, de vasker seg ikke, fortsatte han, til allmenn munterhet blant nordmennene, svenskene og danskene i bussen.

En stund senere hadde vi unnagjort siste kjørbare etappe på vei inn til weddaene med jeep. Før vi la ut til fots på den siste strekningen, gjentok Tjæreborgs reiselederen nok en gang at weddaene var primitive, at de ikke hadde noen kultur, at de gikk nesten nakne, at de skulle vise oss hvordan de skjøt med pil og bue og gjøre opp ild uten fyrstikker.

Så tok reiselederen fram en papirpose og dro opp noen tørre brødskalker. Med et flir rundt munnen slo han brødstykkene mot panseret på jeepen han sto ved. Brødet er litt tørt, sa han, men når vi skal besøke weddaene må vi ha med gaver til dem. Vi gir dem også røyk, sa han – igjen til allmenn munterhet blant de skandinaviske turistene.

Så dro Tjæreborg-følget den siste biten inn i jungelen for å mate «de primitive» med tørt brød og røyk. Da vi kom fram var weddaene i den lille landsbyen midt i sine daglige gjøremål. Invadert av skandinaviske turister – knipsende vilt med sine kameraer – ble de bedt av Tjæreborg-reiselederen om å skyte med pil og bue og gjøre opp ild uten fyrstikker.

Så ga reiselederen posen med de tørre brødskalkene og noen pakker røyk. Mens skandinavene pekte og lo og bad weddaene posere i forskjellige posisjoner, gjentok den danske reiselederen stadig sitt budskap: Weddaene har ingen kultur, de er primitive, de har ingen religion, de vasker seg ikke.

Hvorfor minnes jeg denne opplevelsen nå i 2005?

Jo, fordi TV3 denne høsten lanserer sin nye realitysatsing, «En annen verden», hvor norske familier utfordres til å «leve sammen med ulike stammer og nomadesamfunn i Afrika, Asia og Sør-Amerika».

Forrige søndag ble første episode sendt – den handlet om en norsk barnefamilie som bodde i landsbyen til en gruppe halvnomadiske ovahimba-folk i den nordlige delen av Namibia.

I ti dager levde nordmennene på «lokalbefolkningens premisser», som TV3 uttrykker det på sin hjemmeside, «totalt uten sin vante komfort. Innlagt vann, strøm og enkel tilgang på mat er ikke-eksisterende.»

«En annen verden» blir et av høstens mest spennende eventyr for TV3s seere, proklamerer TV-kanalen videre. For, som TV3 har fristet med i sine helsides annonser den siste tiden: «Hvordan vil norske familier takle å leve sammen med lokalbefolkningen i noen av verdens mest primitive områder og kulturer?»

Noe kritikk har allerede kommet mot programmet, formidlet av Norwatch. Produksjonsselskapet Rubicon, som har lagd serien, hadde opprinnelig tenkt å plassere den norske familien hos san-folket i Namibia. Men da disse krevde betaling i form av penger, flyttet Rubicon innspillingen til ovahimba-folket i Kaokaland lenger nord i Namibia.

Ovahimba-landsbyen nøyde seg nemlig med noen pledd, en vanntank, taustykker og et par kjeler i betaling.

På spørsmål fra Norwatch om kravet om betaling var årsaken til at innspillingen ble flyttet fra san-folket til ovahimbaene, svarer Rubicons produksjonsansvarlig Lasse Hallberg følgende til Norwatch:

– Nei, san-folket var bare en backup-plan i Namibia. Ovahimbaene – som var den opprinnelige planen – er ikke kommersialisert på samme måte, og mer det vi lette etter.

For det er det som Hallberg og TV3 leter etter, som er det store problemet. De er nemlig på utkikk etter det de oppfatter som «primitive kulturer», for så å fokusere på underholdningen i forhold til «velutviklede» nordmenns møte med disse «underutviklede» menneskene langt der borte.

I bunn og grunn bygger denne TV-serien på den samme fesjåmentaliteten på bekostning av urfolk som Tjæreborg la opp til på Sri Lanka for over 20 år siden, og som den hvite mann i alle år har vært eksponent for.

Bakom det hele ligger forestillingen om at de andre er underutviklet og primitive, mens vi er de utviklede og smarte. Denne gedigne misforståelsen som den hvite rase bygger sitt selvbilde på lever fremdeles i beste velgående i land som Norge.

Det burde imidlertid foreligge mange nok signaler på at det hvite selvbildet burde vært gjenstand for selvransakelse. Alle de primitive realityprogrammene som overflømmer våre TV-kanaler er for eksempel gode nok bevis for det.

---
DEL

Legg igjen et svar