Presset presse

Pressefriheten er faktisk forverret de siste årene, sier indonesisk redaktør.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Redaktør for det anerkjente indonesiske ukemagasinet Tempo, Bambang Harymurti, sitter i frokostsalen på Holmenkollen Park Hotel og diskuterer landets ve og vel med landets justisminister og høyesterettsjustitiarius. Han har en dom på ett år hengende over hodet, for å ha omtalt en mulig brannstiftelse.

I forrige uke var Harymurti i Norge som deltager på dialogseminaret om menneskerettigheter i Indonesia, i regi av norsk UD. Skal vi tro innleggene på seminaret, er demokratiet for lengst på plass i Indonesia.

– Jeg tror vel demokratiet er en prosess som aldri tar slutt, svarer Harymurti.

Rundjult

Men folk i vesten har nok en overdreven tro på pressefriheten i landet, som har hatt sin første folkevalgte president i drøyt ett halvt år nå.

– På oversikten fra Reportere uten grenser, hvor vi i 2001 lå på topp i Asia, har vi nå falt tre år på rad, til 117. plass internasjonalt. Pressefriheten har blitt innskrenket, slår Harymurti fast.

Det gjenstår å se hva den sittende regjeringen får til. Jeg spør om han omgåes hele regjeringen like jovialt som det kunne se ut i frokostsalen da jeg kom.

– Å han (ministeren for justis og menneskerettigheter)? Han var jo tidligere i opposisjon, så han kjenner jeg jo. Og dessuten er det nyttig for meg å snakke med høyesterettsjustitiarius om min egen sak, påpeker Harymurti.

Tempo omtalte nemlig en brann i et stort tekstil-marked i Jakarta. De skrev samtidig at selskapet bak markedet bare tre måneder i forveien hadde søkt om tillatelse til å rive bygningen og sette opp en ny. Det ble for mye for selskapet, som selv om de fikk tilbakevise mistanken om at de stod bak brannen i samme artikkel, gikk til motangrep.

– Først kom det 200 mennesker, ødela kontorene våre og ga meg juling. Deretter bestakk de antagelig en dommer, som tok ut tiltale, sier Harymurti.

Han fikk ett års fengsel, og saken påventer i øyeblikket ankebehandling. En annen redaktør fikk åtte måneders fengsel, for å ha sitert en parole båret av demonstrerende studenter; «Presidentens munn lukter som dieseleksos!»

Grunnlovsstridig

Retten til å ta ut tiltale mot pressen på grunnlag av anklager om å ha krenket myndighetspersoner, stammer fra kolonitiden, og er i faktisk strid med dagens grunnlov. Dette er blant tingene Harymurti ønsker å diskutere under Norgesoppholdet. Og ikke alt var bedre før heller; under Suharto-regimet ble Tempo stengt ved to anledninger.

Når det gjelder den tilspissede konflikten om Aceh-provinsen, noe Tempo bruker mye spalteplass på, har han tro på at tsunami-katastrofen kan være til hjelp. Ikke minst fordi det internasjonale samfunnets engasjement er med og legger press på uavhengighetsgruppen GAM.

– De har innsett at dersom de ikke stiller opp ved forhandlingene i Helsingfors, i regi av EU og ledet av den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari, så vil de bli satt helt på sidelinjen i et fremtidig Aceh, sier Harymurti.

– Hvordan tror du resten av Indonesia vil reagere, dersom Aceh får sin suverenitet?

– Det vil de mislike meget sterkt. Sultaniet Aceh var en av de sterkeste pådriverne bak grunnleggelsen av Indonesia, da nederlenderne ble jaget ut. Forlater Aceh Indonesia vil det være som om hjertet forlater kroppen, som om Oslo skulle bli en egen nasjon, slår Harymurti fast. Han påpeker at det ikke finnes noen religiøse forskjeller mellom Aceh og resten av befolkningen, slik det gjør i Papua, hvor det også finnes uavhengighetsgrupper.

Piratkultur

Ett element i Aceh-konflikten er gassreservene, men disse vil ta slutt om noen få år. Harymurti påpeker bestemt at det ikke er mangel på penger i Indonesia, det er fordelingen som skranter. Og handelen med Kina er på full fart opp, planen er en dobling innen 2 – 3 år.

– Du vet, kineserne utgjør bare 3 prosent av Indonesias befolkning, men står i praksis for all handel. Derfor blir båndene til Kina så tette, sier han.

To tredjedeler av verdens skipstransport og halvparten av verdens oljeeksport går gjennom Malakka-stredet, mellom den malaysiske halvøya og øya Sumatra. Stredet er ikke minst berømt for sine sjørøvere.

– Du skulle ta deg en tur til disse pirat-landsbyene sør på Sumatra. Sjørøveri er virkelig en del av kulturen deres, og pirater som sender penger hjem får heltestatus. Og bare unntaksvis bruker de skytevåpen, en kniv holder lenge for å tømme sjøfolkas lommebøker og safen ombord.

Den andre gruppen pirater, mafiaen, opererer mest ut i fra Thailand, de er væpnet med maskinpistoler og kaprer hele skipet. Deretter krever de løsepenger for skip, last og mannskap. Det høres ikke ut som redaktøren har like mye til overs for denne gruppen.

Harymurti haster videre; demokratiet er altså en evigvarende prosess og han må snarest mulig få overbevist høyesterettsjustitiarius om at loven som brukes mot såkalte ærekrenkelser i pressen, er grunnlovsstridig.

---
DEL

Legg igjen et svar