Presser pressen

Pressefriheten i Ukraina trues fra flere hold. «Noe av det verste er selvsensur,» sier den ukrainske journalisten Anna Stepanets. Denne måneden besøkte hun Oslo.

Anna Stepanets
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Den internasjonale presseorganisasjonen Reportere uten grenser (Reporters Without Borders) plasserer Ukraina helt nede på 127. plass av i alt 180 land på sin årlige pressefrihetsindeks for 2014. I april ble redaktøren og spaltisten Oles Buzina skutt av maskerte menn på åpen gate i Kiev. Buzina var 45 år gammel og jobbet i avisen Segodnija, og ble dessuten benyttet av russisk tv som kommentator. Han la aldri skjul på sin støtte til landets avsatte president Viktor Janukovitsj. Ukrainas president Petro Porosjenko hevder at attentatet mot Buzina var et bevisst forsøk på å hjelpe Ukrainas fiender. Han lovet en snarlig og grundig etterforskning av saken. Den 23. april møttes representanter fra The Independent Media Trade Union of Ukraine, National Union of the Journalists of Ukraine og The Russian Union of Journalists i Wien for å diskutere hvordan man kan forbedre sikkerhetsstandardene for journalister i Ukraina. Ifølge journalist Anna Stepanets trues pressefriheten i Ukraina fra flere hold: «En gammel klisjé er at det første som forsvinner i konflikt, er sannheten. Det første som forsvinner, er objektiv journalistikk. Det verste som kan skje når det gjelder pressefrihet, er at myndighetene i landet du lever i bare vil vise én side av sannheten, og skremmer journalister fra å kunne vise et helhetsbilde av det som skjer. Da sitter man igjen med journalister som bedriver selvsensur,» sier Stepanets til Ny Tid. Hun jobber i den ukrainske tv-kanalen 112 og i radiokanalen The Voice of the Capital. Propaganda. Denne måneden besøkte Stepanets Norge for å fortelle om pressefrihet og mediemanipulering i Ukraina, både som en følge av konflikten med Russland og fra statlig ukrainsk hold. I mars fikk tv-kanalen 112 advarsel om at de står i fare for å bli suspendert. Grunnen skal være at kanalen, som eneste ukrainske tv-kanal, siden starten av 2015 har fortsatt å kringkaste det regjeringskritiske talkshowet Shuster Live. Advarselen kommer fra landets kringkastningsråd, som delvis er styrt av landets president og av det ukrainske parlamentet. Stepanets betrakter dette som en forsøk på sensur fra ukrainske myndigheter: «Det er Russland som står for propaganda og direkte angrep, men også fra ukrainsk side ser man nå tilløp til propaganda. Grunnen til dette er at de som sitter i parlamentet og regjeringen i Ukraina, er de samme som eier store deler av landets industri, landområder og massemedier. Det er ikke snakk om fysiske angrep fra staten, men de bruker andre metoder som er vanskelige å få øye på hvis man ikke er inne i systemet,» sier Stepanets. Siden 2007 har programmet Shuster Live blitt kringkastet av flere ukrainske tv-kanaler. Landets nåværende president Petro Porosjenko, som selv eier tv-kanalen TV5, skal ha lovet at kringkastingen av programmet Shuster Live skulle fortsette via en av landets nasjonale TV-kanaler. Lisensen til programmet ble imidlertid ikke videreført, og kanalen 112 overtok sendingen. Like etter kom den skriftlige advarselen fra kringkastingsrådet. Ifølge Stepanets er dette en måte å drive sensur på fra ukrainske myndigheter: «Grunnen til at programmet har blitt sendt så mange forskjellige steder gjennom årenes løp, er at ingen har våget å sende det over lengre tid i fare for konsekvensene. Programmet ledes av Shavik Shuster og tar for seg korrupsjon og organisert kriminalitet på høyt nivå. I Ukraina eksisterer det sensur på samme måte som i Russland, men den er mye mer skjult og dekket til, slik at det kan virke som at det er bedre enn i Russland. I Russland det er det ganske åpent om at det er total sensur,» forteller Stepanets. Nylig fikk også radiokanalen The Voice of the Capital en advarsel fra den ukrainske etterretningstjenesten SBU for radioprogrammet Katok. Pressefriheten i landet har, ifølge organisasjonen Freedom House, blitt betydelig forbedret etter oransjerevolusjonen i 2004. I 2013 ble landet av organisasjonen rangert som en av de frieste blant tidligere sovjetstater. I desember 2014 ble internett i Ukraina betraktet som fritt, men pressen som ufri. Før Stepanets kom til Norge forrige uke, sendte tv-kanalen 112 en intervjuforespørsel til Det norske utenriksdepartementet med ønske om å drøfte situasjonen til tv-kanalen 112. Informasjonsrådgiver i UD Rune Bjåstad forteller Ny Tid at Norge akter å følge opp de vanskelige kårene for journalister i landet: «Norge arbeider allerede med disse problemstillingene. Vi vil fortsette å støtte dette arbeidet. Ofte vil vi være bedre tjent med å støtte slikt arbeid som foretas av uavhengige internasjonale institusjoner, som OSSE og Europarådet, men det kan også bli aktuelt å vurdere andre tiltak i enkelte tilfeller. Vår støtte til lokale menneskerettsorganisasjoner er også viktig for å styrke det sivile samfunn i Ukraina,» sier Bjåstad. Han påpeker videre at myndighetene i landet har uttalt at de har som formål å ta tak i ytringsfrihetens kår i landet: «Det finnes fortsatt utfordringer i Ukraina når det gjelder ytringsfrihet. Dette er ikke nytt. Landets nye myndigheter har uttalt at det er et mål for dem å ta tak i denne situasjonen. Dette er et sentralt område i deres europeiske reformagenda. Vi forventer at myndighetene følger opp sine løfter. Det hører også med til bildet at situasjonen når det gjelder ytringsfrihet og medienes kår, er vesentlig bedre i Ukraina enn i de fleste andre land innenfor området som utgjorde Sovjetunionen – inklusive Russland,» sier Bjåstad. «Dette betyr ikke at det ikke fremdeles er utfordringer å ta fatt i på dette feltet, også i Ukraina. Vi vil følge saken om Oles Buzina og ta den opp med ukrainske partnere både bilateralt og i multilaterale fora,» sier Bjåstad til Ny Tid. Sammensatt. I mars fikk den ukrainske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Valenntyna Samar (50) en av Fritt Ords og den tyske ZEIT-stiftelsens pressepriser til Russland og Øst-Europa for sitt arbeid som kritisk og uavhengig journalist i Ukraina og på Krim-halvøya under Krim-krisen. Hun jobbet i flere år som journalist for tv-stasjonen Chornomorska på Krim. Den 1. mars 2014 ble kanalens redaksjonslokaler imidleritd beslaglagt av de Samar beskriver som «de små grønne mennene». Dette var godt organiserte, væpnede styrker uten kjennetegn på uniformene. Senere skulle det vise seg at dette var en del av den russiske strategien, såkalt «hybrid krigføring», for å skape uklarhet rundt hvem disse styrkene tilhørte mens de tok kontroll over Krim. Soldatene viste seg senere å ha vært russiske. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har ved flere anledninger kommet med uttalelser om pressefriheten på det russiskannekterte Krim. Alle ukrainske tv-kanaler har blitt byttet ut med russiske tv-kanaler. Journalister fra minst 13 uavhengige medier, frilansjournalister og bloggere har blitt truet, overfalt, nektet adgang, forhørt og kidnappet. Stepanets påpeker at det sammensatte bildet gjør det vanskelig å få oversikt over situasjonen: «I tillegg til statlig sensur fra ukrainsk side, har vi det russiske propaganda-apparatet som gjennom vold og sensur tar sikte på å skjule det som virkelig skjer i Ukraina. Dette er med på å tegne et helt urealistisk bilde av hva som skjer i Ukraina. Dette gjelder ikke all Russisk presse; det finnes fremdeles opposisjonsaviser som regelmessig utfordrer de russiske, offisielle fortellingene. Men de aller fleste får informasjonen sin gjennom de nasjonale kanalene, som er proppfulle av propaganda,» sier Stepanets. Oppmerksomhet. Europas øyne har sakte, men sikkert rettet seg mot Ukraina. Demonstrasjonene på Maidan-plassen i 2014, oppløsning av regjeringen, nyvalg og russisk annektering av Krim-halvøya har gjort Ukraina til et hyppig tema i internasjonale medier. Ifølge leder for Norsk-ukrainsk ressurssenter, Svitlana Kobyletska, svarer ikke de politiske endringene til forventingene: «Forsøk på å begrense pressefriheten, noe som blant annet viser seg gjennom suspenderingen av 112, viser at man har en lang vei å gå, også når det kommer til statlig kontroll. Hvis Porosjenko hadde brydd seg om landet sitt, hadde han gjennomført ordentlige reformer som valgreform, økonomiske reformer, mediereformer og jobbet for å fjerne grunnlag for korrupsjon i stedet for å drive heksejakt. Man får inntrykk at Porosjenko gjør alt for at det skal bli lettere for Putin å erobre Ukraina. De har begge interesse av å fortsette krig – de er begge oligarker og tjener på det,» sier Kobyletska. Hun er glad for at Ukraina får oppmerksomhet i pressen, men sier likevel at det kun er en brøkdel av informasjonen som kommer frem i media: «Ukraina får mer oppmerksomhet nå, og det er bra – selv om det er av triste grunner. Men det er mye informasjon om russisk-ukrainsk krigføring som ikke kommer frem – ikke bare i Norge og verden, men i Ukraina også. Hvis slike tendenser opprettholdes, er det en stor trussel for ytringsfriheten i hele verden,» sier Kobyletska. Møtte presidenten. Som en respons på Ukraina-krisen har Norge bygget ut det bilaterale forholdet til Ukraina. I november besøkte statsminister Erna Solberg (H) den ukrainske presidenten Porosjenko. Dette er første gang en norsk statsminister besøker en ukrainsk statsleder. Kobyletska håper den norske regjeringen i fremtiden vil gjøre mer for å støtte uavhengige folkeinitiativer i landet: «Først og fremst må Norge støtte det ukrainske folket, ikke bare regjeringen. For å oppnå dette kan alle, inkludert Norge, støtte Ukrainas folkeinitiativer. Erfaringen er at det som sendes gjennom statlige organer, som regel ikke kommer frem til de som trenger det. Det er også viktig å støtte det som er autentisk ukrainsk, som Russland prøver å ødelegge. Dessuten er det viktig at Ukraina får et eget ansikt som ikke er formet av andre, men gjenoppbygd ut fra den kulturen og tradisjonen som landet har – inkludert ytringsfrihet,» sier Kobyletska.


Pressefriheten i Ukraina har ved flere anledninger vært gjenstand for kritikk fra nasjonalt og internasjonalt hold. Så langt har den ukrainske NGO-en Institute of Mass Information (IMI) registrert ett drap, to direkte sensurforsøk, 16 overfall og 13 forsøk på å hindre journalistisk virksomhet. Den 2. desember i fjor opprettet den ukrainske regjeringen et eget informasjonsdepartement, med formål om å stoppe russisk propaganda om Ukraina. Ifølge organisasjonen Comitee to protect Journalists skal 11 journalister ha blitt drept i Ukraina siden 1992.


  Heinesen er journalist i Ny Tid.  

---
DEL