Pressens andre Vær Varsom-plakat

Det finnes to Vær Varsom-plakater for pressen: den skrevne og den uskrevne.

Øivind Nygård
Nygård er har en mastergrad i nordisk språk og litteratur.
Email: xxx@nytid.no
Publisert: 01.10.2018
292603388

Nesten alle norske redaktørstyrte medier forplikter seg til å følge Vær Varsom-plakaten. Den angir regler, normer og idealer for god presseskikk som det er lett å slutte seg til. Men det finnes også en annen Vær Varsom-plakat. Denne er mer inngripende enn den første. Den formulerer ikke idealer for hvordan pressen skal arbeide, men setter grenser for hva der i det hele tatt er akseptabelt å skrive om. Den er verken eksplisitt formulert eller skrevet ned noe sted, men at den likevel eksisterer, blir klart og tydelig når den først brytes. 

Da Ny Tid for et år siden publiserte en artikkel av Ted Walter som problematiserte deler av den offisielle fortellingen om 11. september, var dette et klart brudd på pressens andre Vær Varsom-plakat. At artikkelen var grundig, saklig, faktaorientert og interessant var underordnet. En slik artikkel skulle aldri ha vært trykket. Det Ny Tid angivelig hadde gjort seg skyldig i, var å «viderebringe konspirasjonsteorier».

Dermed var skandalen et faktum. Reaksjonene som fulgte, utviklet seg til en konkurranse om å distansere seg mest mulig fra Ny Tid. Klassekampen sa opp distribusjonsavtalen de hadde med avisen. Et styremedlem i Ny Tid trakk seg i protest. Kjetil Rolness rykket ut på Facebook. Det kokte i sosiale medier. Kulturrådet «merket seg debatten». Og Faktisk faktasjekket for harde livet. 

Etter å ha hoppet bukk over de fleste av Walters argumenter, og til gjengjeld fyrt av med kanoner mot tidsskriftet som hadde publisert en av artiklene Walter hadde brukt som kilde, hadde nyopprettede Faktisk allerede samme dag konklusjonen klar: Det var «Faktisk helt feil» at  «skyskraperne raste som følge av kontrollerte sprengninger». I tillegg ble det hevdet at Ny Tid «ukritisk viderebringer konspirasjonsteorier».  

Ny Tids dekning av 11. september

«Konspirasjonsteori» er et ord med magiske kvaliteter. Bare det å si ordet, særlig hvis det uttales med en smule forakt, er tydeligvis en tilstrekkelig gjendrivelse i seg selv. Hvordan kan dette ha seg? I seg selv innebærer ikke en konspirasjon mer enn at to eller flere mennesker har slått seg sammen for å begå en handling, en «sammensvergelse» eller «et komplott» (Store norske leksikon). I ordets nøytrale betydning vil en konspirasjonsteori verken ha større eller mindre generell troverdighet enn andre teorier om kriminelle handlinger, men må vurderes fra sak til sak. Hensikten med å bruke ordet er i midlertidig sjelden å gi en nøytral karakteristikk av en teori, men derimot å påkalle en rekke forestillinger og assosiasjoner som er egnet til å diskreditere denne teorien.

Ny Tid i julegave

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.