Posttraumatisk vekst

Jeg besøkte Afghanistan som journalist i 2007. Å kjøre gjennom Kabul iført skuddsikre vester i sivilt kjøretøy føltes som en blanding av Mad Max og mørk middelalder. Det var verre enn forventet. Bygningene så skrøpelige og knapt beboelige ut – muligens som følge av Sovjetunionens Afghanistan-krig på 1980-tallet. Vi kjørte forbi et bussvrak som det steg opp røyk fra. Sjåføren fortalte meg at en selvmordsbombing hadde funnet sted der noen timer tidligere. Stanken var enda mer kvalmende . . .



Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)
Abonnement kr 195 kvartal