AFP PHOTO / LOUISA GOULIAMAKI

Postmoderne nasjonsbygging


Cecilia Dinardi fikk nettopp Bjørnsonprisen, men ikke bare for hennes egen bruk av det frie ord. 

Email: mette.karlsvik@gmail.com
Publisert: 2016-09-15

«Gloria» er 16 og selger sex utenfor Oslo City. «Hanna» er 14, og blir smuglet til Norge for å selge sex. Smuglerne voldtar henne. «Linda» (16) blir holdt fange og tvunget til å vaske hus, uten lønn. Dette er noen av individene bak 139 ungdommer som Fafo nylig dokumenterte er mulige ofre for menneskehandel i Norge. Det på bare to år. I Fafos rapport kommer det frem at mange av ungdommene er innom et asylmottak, og at de som jobber der vet eller aner hva som skjer. Mange tier om det. Det har Cecilia Dinardi kjent på kroppen. Konkret, gjennom overgrep da hun selv satt på et mottak, tolv år gammel. Senere som advokaten til barn i Norge. Likevel synes hun det er for enkelt å si at Staten svikter. «Lover og konvensjoner finnes. De må iverksettes. Terskelen til barnevernet må bli lavere,» sier Dinardi. Og så må vi alle bli flinkere til å spørre om hva som skjer med folk. For ikke å snakke om å ta svaret på alvor.

FOTO_MOMENT_STUDIO
FOTO_MOMENT_STUDIO

Valparaíso, Chile, 1978: Dinardis mor setter Cecilia til en fosterfamilie. Her blir hun sett og får kjærlighet. «Jeg følte meg som en prinsesse. Det har gitt meg en trygghet som jeg har tatt med meg videre i livet. Jeg hadde et stort overskudd og kunne trøste de andre jentene på internatet – selv som femåring,» forteller Dinardi. Bare fem år gammel må hun flytte til en internatskole drevet av katolske nonner. Hun får smuglet inn en liten kiste med skatter fra fosterfamilien sin. Fem smokker, blant annet. Smokkene blir livgivende gjennom mørke, lange netter i sovesal på nonneskolen. Dinardi deler med de andre jentene. Men én etter én blir smokkene borte. Til slutt er det bare én igjen. Denne graver Dinardi ned bak et tre i hagen. Når dagene blir for triste, graver hun smokken opp og trøster seg med den.

Utrygt for torden. Inne i stuen fortsetter værmeldingen. Værmeldingen går til faste tider i Chile også, også på begynnelsen av åttitallet. Da er Cecilia sju–åtte år. En gjentakende scene hver dag etter nyhetene, før værmeldingen: Dinardis stefar tar henne fra tv-stuen til soverommet. De leser gloser. Hver gang hun sier feil, slår stefaren henne i ansiktet med knyttneven. Han har en stor, spiss ring …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal