Postindustriell føydalisme på trappene

«Dere nordmenn er rare. Dere har verdens beste velferdsstat, men viser den ikke til verden modell for å vise verden.»

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

 

Det er den indiske stjerneøkonomen Jayati Ghosh som først stiller Ny Tid spørsmål, ikke omvendt. De tynne indiske bomullsskoene hennes er ikke akkurat tilpasset norsk vinterslaps. Det enser hun ikke. Vi går oppover Gabels gate for å spise lunsj i koselige Kolonihagen.

Kanskje har det noe å gjøre med at Norge er USAs 51. stat og viderefører Washington Consensus i økonomisk politikk når vi opptrer i Verdensbanken, IMF, i NATO eller i Davos-klubben, foreslår jeg. Deregulering og liberalisering har vært på norsk FN-agenda enten Høyre eller Arbeiderpartiet har styrt. Og selv om KrF eller SV har hatt bistandsposten. Men ellers er vi da flinke til å fremheve «norske verdier», forsøker jeg, med 17. mai-modeller, kvinneprogrammer og policies?

«Velferdsstat, fordeling lenge før dere ble ’rike’ slik vi kjenner dere i dag. Det er jo noe å vise frem og inspirere verden med,» mener Ghosh.

«Fremmedfrykt er ikke en så sterk pådriver i brexit-opprøret som mange vil ha det til.»

Jayati Ghosh, Erik Reinert og Rainer Kattel er i byen for å lansere sin samling med alternative økonomiske synspunkter, som er omtalt annetsteds i denne avisen. De tre økonomene begynner å bli navn man må lytte til: Ghosh fra sitt ståsted ved Nehru-universitetet i Delhi, Kattel fra Tallinn University of Technology og Reinert som underviser samme sted, men også internasjonalt som leder av «The Other Canon»-nettverket.

Ja, hva gjør vi med dem som mister arbeidet i en periode? Der veksten fører til store inntekter, men færre jobber? Er det ikke topprosenten som stikker av med alle pengene?

Innovasjonsøkonom Kattel vet en del om dette: «Innovasjon er omgitt av en myte,» mener han. «Innovasjon skal liksom løse alle våre problemer. Men innovasjon er i sin natur også truende og ødeleggende. Hvis den slippes fri uten styring, sikres ikke overføring til taperne, de som representerte den gamle verden. I innovasjonskulturen ligger kimen til revolusjoner, også de voldelige. Det er flere måter å løse problemet med taperne etter innovasjoner på. Vi kan sikre alle en basis-inntekt. Finnene eksperimenterer med det i dag. De sikrer de arbeidsløse et livsgrunnlag, opprettholder forbruk og økonomisk aktivitet. Overfører til de som har mindre. Vi kan opprette arbeidsplasser for ting som bør gjøres for fellesskapet. Land i krise, som India og Argentina, har gjort dette. Eller vi kan fordele eierskapet til robotene som ’stjeler’ arbeidsplassene: Gi alle et antall aksjer eller eierskap til robotene. Slik kan man fordele merverdien som robotene skaper.»

Tanken om at verdiene må deles er gammel som menneskeheten? 

«Ja, en pre-kapitalistisk verdi. Afrikansk delingskultur kjenner vi jo,» minner Erik Reinert om. «Vi ser det i familielivene våre, der alle tar fra det samme kjøleskapet uten å betale for det. Post-kapitalismen må søke til pre-kapitalismen for ’nye’ ideer. Dette er en delingsøkonomi som også innser at by og land trenger hverandre. Byene trenger landsbygdas råvarer og rekreasjonstilbud, mens landsbygda trenger byene til for eksempel høyere utdanning, gode helsetilbud, kulturtilbud og variert næringsliv.»

Trenger USA en ny Roosevelt, en ny fordelingspolitikk, en New Deal?

«Amerikanerne har glemt at deres beste økonomiske år, under den republikanske  presidenten Eisenhower og i New Deals ånd, hadde en marginalskatt på over 90 prosent!» sier Kattel. «Man kan nesten bruke de omvendte argumentene fra slavetiden og si at ’de rike må beskattes, ellers gidder de ikke å jobbe’. Motkonjunkturpolitikken til Keynes var ikke populær på 1990-tallet. Estland er et interessant eksempel på at dette har snudd. Vår økonomiseksjon ved Universitetet hadde internasjonale forelesere som Jayati Ghosh, Erik Reinert, Jan Kregel og Carlota Perez. Universitetet ble tilbudt økte bevilgninger fra myndighetene hvis de la ned vår avdeling. Det skjedde heldigvis ikke. I dag er en av våre tidligere studenter statsminister. Vi blir invitert som rådgivere for regjeringen. Det har ført til at minimumslønnen har økt og minoriteter (den russiske spesielt) og innvandrere er invitert til større deltakelse også i det økonomiske liv.»

«America First» er et av Trumps slagord som mange har reagert på.

Er ikke Amerika først-politikere noe alle amerikanske ledere er, ja, må være?

«Trump er i alle fall en smule mer ærlig enn de andre,» påpeker Reinert.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here